Redigerer Fremskridt og Fattigdom (avsnitt)

==Forutsetninger==

''Progress and Poverty'' forsøker å forklare hvorfor [[fattigdom]] eksisterer på tross av stadig mer utbredte teknologiske fremskritt, og også på steder hvor store formuer konsentreres, som i større byer.

George så hvordan teknologiske og samfunnsmessige fremskritt (inkludert utdanning og offentlige tjenester) bidro til verdistigning på landeiendommer (naturressurser, bytomter osv.) og dermed også bidro til å øke inntekten til eierne av landet -en inntekt som kommer fra de som bruker landet. Altså: Jo bedre offentlige tjenester, jo høyere vil tomteleien (og dermed husleien) bli, siden folk verdsetter å bo i et slikt område. Spekulanter har en tendens til å presse eiendomsprisene slik at disse vokser raskere enn den generell inntektsøkningen i samfunnet. En stadig større andel av arbeidernes inntekter går derfor til eiendomsbesitterne, enten direkte gjennom husleie eller eiendomskjøp, eller indirekte gjennom varer og tjenester produsert av bedrifter som også betaler husleie. Dette presser etterhvert den generelle etterspørselen ned, og fører til at bedrifter begynner å gå konkurs, i verste fall med en dominoeffekt som fører til økonomisk kollaps.

I ''Progress and Poverty'' tar George for seg en rekke kjente forslag for å unngå slik kollaps, med medfølgende arbeidsledighet og fattigdom, men konkluderer med at alle har alvorlige mangler. Som et alternativ kommer han med sitt eget forslag: En universell skatt på verdien av landeiendommer, som i Georges definisjon inkluderer andre naturressurser («alle naturlig forekommende materialer, krefter og muligheter»), altså slike som har verdi helt uten at arbeid må tilføres («som tilbys vederlagsfritt av naturen»). George skisserte en årlig [[eiendomsskatt]] på [[grunnrente]]n fra landeiendommer på private hender. En slik skatt ville bringe store nok inntekter til å avskaffe alle (datidens) skatter, særlig på arbeidsinntekt og produksjon, og finansiere stadig større offentlige investeringer i tjenesteyting og etterhvert også andre velferdsgoder som [[borgerlønn]]. George hevdet videre at en slik skatt på grunnrenten ville være et initiativ for eiendomsbesitterne til å bruke verdifullt land på mest mulig produktiv måte (fremfor å la det ligge brakk og vente på prisstigning), og dermed øke etterspørselen etter arbeidskraft og total verdiskapning. Denne fundamentale økonomiske maktforskyvningen mellom eiere av naturressurser og arbeidere ville løfte lønnsnivået vesentlig, og dermed utrydde fattigdom en gang for alle. Skatteregimet ville ta knekken på flere uønskede fenomener som esende forsteder, jordløse småbønder, hjemløshet og ineffektiv dyrking av den mest verdifulle jorden.