Redigerer Fredriksten festning (avsnitt)

== Historie ==

=== 1600-tallet ===
Under [[Hannibalfeiden]] i 1643–45 var Fredrikshald base for [[Hannibal Sehested]]s felttog i [[Bohuslän|Bohuslen]] og [[Dalsland]]. I den forbindelse ble det oppført skanser på høydedragene øst for byen. De ble kalt Creetzensten etter byggherren, [[oberstløytnant]] Bendik Creetz. Krigen endte med [[freden i Brömsebro]] der [[Jemtland]] og [[Herjedalen]] måtte avstås til [[Sverige]].
I 1657 erklærte [[Danmark]] krig med Sverige, hovedårsaken var ønsket om å vinne tilbake de tapte landsdelene. Men krigen endte året etter med [[freden i Roskilde]], der også Bohuslen og [[Trondhjems len]] ble tapt til Sverige. Med ett ble Fredrikshald grenseby mot Sverige, og Creetzensteen skanse ble opprustet.

Freden ble ikke langvarig. Få måneder etter fredsslutningen brøt det på ny ut krig, og tre ganger ble byen med skansen angrepet av svenske styrker, men de ble slått tilbake. Ved [[freden i København]] i 1660 kom Trondhjems len tilbake til Norge, men Bohuslen var tapt for alltid. Etter fredsslutningen ble det besluttet å befeste både Fredrikshald og [[Fredrikstad]]. [[Claus von Ahlefeldt]] og [[Willem Coucheron]] utarbeidet planer for festningsverker, og arbeidet ble påbegynt i 1661 under ledelse av lensherre [[Tønne Huitfeldt (1625–1677)|Tønne Huitfeldt]]. Etter ti år sto anlegget ferdig som et sluttet femkantet anlegg, som fikk navnet Fredriksten etter kongelig vedtak. I 1682 ga stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] ordre om å bygge ut festningen, noe som skulle vare fram til 1700. I denne perioden fikk Fredriksten i grove trekk den framtoning den har i dag.

=== 1700–1814 ===
[[Fil:Fredrikshald (Halden), Norway, 1765.jpg|thumb|[[Historisk kart]] fra 1765 som viser situasjonen i 1718.]]
Opp mot 1700 økte konfliktnivået i Norden. I 1681 ble Gustav Wilhelm von Wedel – stamfaren til [[Wedel-Jarlsberg]]slekten – utnevnt til kommanderende general i Norge. Wedel var en forsiktig taktiker og foretrakk konsolidering framfor aggressiv politikk. Han fikk overlatt ansvaret for utbyggingen av Fredriksten. Og etter hvert ble de gamle palisadeverkene erstattet med konstruksjoner i jord og stein.

I 1709 gikk [[Frederik IV]] til angrep på [[Skåne]], og [[den store nordiske krig]] var et faktum. Fredriksten ble mobilisert, men foreløpig var situasjonen rolig på den norske siden. Dette endret seg raskt fra 1715, da [[Karl XII]] vendte hjem etter de katastrofale nederlagene i [[Russland]]. Under den svenske invasjonen i 1716 ble Fredriksten beleiret en kort stund, men da borgerne brente ned Fredrikshald by, hevet svenskene beleiringen. I 1718 var Carl XII tilbake, med overveldende styrke. [[Gyldenløve fort]] ble skutt i filler og måtte overgis, men selve festningen holdt stand. Under beleiringen, den 11. desember 1718, ble Karl XII drept, og beleiringen ble opphevet nærmest øyeblikkelig. 

Under «[[Tyttebærkrigen]]» i 1788 ble Fredriksten brukt som base for operasjonene i Bohuslen, men kom ikke i direkte kamp.

I [[Krigen med Sverige 1808-1809|krigen i 1808]] var det ingen direkte konfrontasjon med fienden, men garnisonen på Fredriksten bidro vesentlig under [[kampene i Enningdal]]. Under [[Den svensk-norske krigen (1814)|krigen i 1814]] gikk det svenske hovedangrepet rett mot Fredriksten og omringet den før hovedstyrken fortsatte videre nordover. Festningen, under kommando av [[Johan Andreas Cornelius Ohme|J.A.C. Ohme]] forble beleiret fram til våpenstillstanden, men den ble ikke erobret. Likevel tillot svenskene seg å ta fanene som krigsbytte.

=== Mot unionsoppløsningen ===
I 1872 ble Fredriksten nedlagt ved kongelig resolusjon. I 1888 vedtok [[Stortinget]] å beholde festningen som nasjonalt historisk minnesmerke, men fra 1897 ble det igangsatt flere bygningsmessige utbedringer. I tiden før unionsoppløsningen ble festningen modernisert med fire moderne 12&nbsp;cm [[Schneider-Canet]] tårnkanoner på [[Overberget fort|Overberget]], [[Gyldenløve fort|Gyldenløve]] og på nordsiden av den gamle hovedfestningen. Som en forberedt stilling for [[Posisjonsartilleriet]] ble [[Vedenbatteriet]] bygget i Tistedal. [[Hjelmkollen fort]] ved Svinesund ble bygget som en fremskutt befestning. Fredriksten ligger så nær grensen at den kan tas under ild fra svensk side. Fra våren 1905 fikk derfor Fredriksten som den første, en [[ballong captif]]. Dette er en plattform som bæres oppe av en ballong forankret i bakken. Hermed kunne en få en bedre observasjonsplattform for egen ildledning.<ref>[[Tord Lien]]. ''Debatten om grensefestningene 1901-1905''. Hovedoppgave, Historisk institutt NTNU, 2002, s 81.</ref>

Etter [[Karlstadkonvensjonen]] i 1905 ble festningen liggende innenfor den demilitariserte sonen, og alt moderne utstyr måtte fjernes. Fredriksten ble igjen nedlagt som krigsfestning. Tårnkanonene ble satt opp igjen på [[Høytorp fort|Høytorp]] og [[Trøgstad fort]], men de ble fjernet igjen av tyskerne og flyttet til Vestlandet. En av disse kanonene ble hentet fra [[Skudeneshavn]] og montert på Fredriksten igjen på slutten av 1980-tallet.

Under krigen var festningen blant annet base for [[Hirden]]. Etter 1945 var den militært område og sete for Den Militære Forskole, Forsvarets Gymnas og [[Hærens Forvaltningsskole]]. I 2005 ble all militær virksomhet på Fredriksten nedlagt.