Redigerer Fredrik Frans I av Mecklenburg-Schwerin (avsnitt)

== Liv ==

Den 17. juni 1785 overtok han regjeringen som hertug i Mecklenburg. Han innledet sitt styre med å kjøpe de siste landsbyene som var forpaktet til [[Preussen]] fri.  Med dette gjenforente han i 1789 det hertuglige Fredriks-universitetet, som siden 1760 hadde vært skilt fra [[Universität Rostock]]. I 1790-årene øket han sitt hertugdømmes territorium gjennom den såkalte ''[[Reichsdeputationshauptschluss]]'' og kjøpet av [[Wismar]] med omland fra [[Sverige]].

Under [[Napoleonskrigene]] holdt han sin stat først nøytral, men da han etter slaget ved Jena og Auerstedt i 1806 tolererte tropper fra den 4. koalisjon (Preussen, Sachsen og Russland), okkuperte franskmennene hertugdømmet i desember samme år. Fredrik Frans begav seg deretter under den danske kongens beskyttelse til [[Altona]]. I juli 1807 oppnådde han etter et personlig møte med Napoleon å bli gjeninnsatt som hersker i hertugdømmet, mot at landet ble medlem av [[Rhinforbundet]].

Etter Napoleons mislykkede russlandfelttog erklærte Fredrik Frans den 14. mars 1813 som første tyske fyrste at han trådte ut av Rhinforbundet og rustet opp til krig mot Frankrike. Han ble imidlertid igjen for kort tid nødt til å forlate sin residens og flykte fra franskmennene.

Under [[Wienerkongressen]] gikk Mecklenburg-Schwerins representant, [[Leopold von Plessen]], gjentatte ganger inn for gjenopprettelsen av det [[tysk-romerske rike]].

17. juni 1815, på sitt 30-årsjubileum som hertug, mottok han storhertugverdigheten. Han ble regnet for en av de mest konservative tyske fyrstene.{{Tr}}  I 1837 døde han, og ble etterfulgt av sin sønnesønn Paul Fredrik. Fredrik Frans ble begravet i katedralen i [[Bad Doberan]].