Redigerer Fredrik Bogislaus von Schwerin (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Fredrik Bogislaus von Schwerin var sønn av grev Jacob Philip von Schwerin og grevinnen Charlotta von Bohlen, datter av Carl Julius Bernhard von Bohlen i hans andre ektenskap.

Schwerin ble allerede i 1777 utnevnt til [[Kornett (grad)|kornett]] og i 1780 til sekondadjutant ved Västgöta kavaleri. Han gjennomgikk i årene 1777–1779 krigsakademiet i [[Berlin]] studerte så ved [[Uppsala universitet]] og i [[Universitetet i Strasbourg]]. Etter hjemkomsten i 1784 bestemte han seg for å vie seg til prestegjerningen, mulig grunnet på ønsket om å snarest mulig kunne skaffe et hjem til sin kommende hustru,  Louise af Petersens, en av det gustavianske hoffets berømte skjønnheter. 

Han tok i 1785 avskjed fra militærtjenesten, avla etter en tids [[teologi]]ske studier i Uppsala presteksamen ved domkapitlet i [[Linköping]] og ble viet til prest der i 1786, men var da allerede utnevnt til prest ved hoffet i Stockholm (svensk: hovpredikant). Etter ytterligere ett års studier ved [[Georg-August-Universität Göttingen|Universitetet i Göttingen]], der han i 1787 ble promovert til filosofie magister, ble han i februar 1788 av kong [[Gustav III av Sverige|Gustav III]] utnevnt til [[kyrkoherde]] i [[Sala]] og ble kort etter [[Ordinasjon|ordinert]] av biskop Lars Benzelstierna i [[Västerås]] til kontraktsprost. 

Samme år fikk han befaling at som feltprest og [[preses]] i fältkonsistorium medfølge kongen til Finland under [[Den russisk-svenske krig (1788–1790)|felttoget mot Russland]]. Han vendte tilbake kort etter, påvirket av den allmenne adelige forbitrelsen mot kongen. Denne opposisjonelle oppfatning bidro nok til, att han, tross en så lysende begynnelse av sin yrkeskarrière, ikke søkte eller fikk noen videre befordring. Etter statskuppet i 1809 ble han utnevnt til [[doctor theologiae]] (svensk: teologie doktor). 

Schwering fulgte nøye opp sitt prestekall. Han var en gammeldags streng og [[Patriarkat|patriarkalsk]] natur, noe despotisk, uberegnelig og heftig, men rettferdig og uegennyttig og derfor høyt ansett på hjemstedet. Med utpreget praktisk begavelse og stor interesse for økonomiske forhold, var Schwerin ivrig engasjert i jordbruket. Sin egen prestegård gjorde han ved anleggelse av en stor have til en mønstergård og forsøkte å påvirke allmuen til å følge hans eksempel. I tillegg til økonomi studerte han også historie og interesserte seg for utdanningsspørsmål. Resultat av disse studier publiserte han som hefter og bøker.