Redigerer Fredning av dyr i Norge (avsnitt)

==Skadefelling==
Regulering av bestandsstørrelse skal normalt skje gjennom [[lisensfelling]] eller kvotejakt. [[Skadefelling]] er et virkemiddel for å avhjelpe akutte skadesituasjoner. I forhold til viltlovens bestemmelser om fredning sier skadefellingsforskriften: «om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon». Forskriften er fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning og lister opp arter som kan felles året rundt under visse betingelser. 20 vanlige fugle- og pattedyrarter kan felles av grunneier/bruker/rettighetshaver hele året når disse gjør skade av vesentlig økonomisk betydning på visse foretak. [[Kommunen]] kan i tillegg gi tillatelse til skadefelling av ytterligere 25 fugle- og pattedyrarter. [[Fylkesmannen]] kan gi tillatelse til skadefelling av åtte fugle- og pattedyrarter, samt alle arter [[flaggermus]]. 
Direktoratet for naturforvaltning kan gi tillatelse til skadefelling. I det siste tilfellet er det i praksis de store [[Rovpattedyr|rovdyrene]] som er mest aktuelle: [[gaupe]], [[jerv]], [[Bjørnefamilien|bjørn]] og [[ulv]]. Fellingstillatelse gis bare innenfor den kvote og en områdeavgrensning som en [[rovviltnemnd]] eller Direktoratet for naturforvaltning har satt. Det gis også tillatelse til skadefelling av [[kongeørn]] for å stoppe en pågående skadesituasjon, men ikke utelukkende for å forhindre fremtidige skader, som for de andre rovdyrartene.