Redigerer Frederiksberg slott (avsnitt)

==Historie==
Som kronprins hadde Frederik IV  vært på [[Dannelsesreisen|dannelsesreise]]  til [[Italia]] i perioden [[1692]]–[[1693|93]], og med inspirasjon fra de italienske barokkvillaene, tegnet han selv de første skissene til slottet. Byggingen startet i 1699, få måneder før hans far, [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]], døde, og Frederik selv ble konge.

Allerede i [[1708]]–[[1709|09]] ble slottet utvidet av arkitekt [[Johan Conrad Ernst]]. Det fikk en etasje til, som blant annet rommet en stor dansesal, samt to tverrfløyer med hhv. værelser og en slottskirke. [[Frederiksberg slottskirke|slottskirken]] har siden [[1931]] fungert som sognekirke for Frederiksberg Slotssogn.

Under [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] oppførte [[Laurids de Thurah]] i [[1732]]–[[1738|38]] en kurvet bygning i forlengelse av sidefløyene, som dermed omsluttet slottsgården. Kongen benyttet slottet som sommerbolig i årene [[1731]]–[[1740|40]], mens han bygget det første [[Christiansborg|Christiansborg slott]].

Frederiksberg slott fikk sitt nåværende utseende ved en mindre ombygning i [[1828]]–[[1829]] utført av arkitekt [[Jørgen Hansen Koch]] for [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]], som oppholdt seg mye på slottet og var med på å gjøre slottet og havene så berømte. Hans enke, [[Marie Sophie av Danmark og Norge|dronning Marie]], som døde i 1852, ble den siste kongelige beboer på slottet.

I [[1868]] ble slottet overdratt til [[Hærens Officersskole]], som flyttet inn året etter og fremdeles holder til i slottets bygninger. Slottet er fredet.<ref>{{Kilde www |url = https://www.kulturarv.dk/fbb/sagvis.pub?sag=3336056 |tittel = Sag: Frederiksberg Slot og Lakajgården |besøksdato = 2018-07-25 |utgiver = Fredede & bevaringsværdige bygninger / Slots- og Kulturstyrelsen |språk = dansk}}</ref>