Redigerer Frederik Stang (avsnitt)

== Liv ==
Frederik Stang var sønn av embetsmannen [[Lauritz Stang]], og vokste opp i [[Stavanger]]. Han var gift med Augusta Julie Georgine von [[Munthe af Morgenstierne]], datter av [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne den eldre]]. Han var far til [[Emil Stang d.e.]]
 
Han begynte på jusstudiet som 16 åring og tok eksamen som 20-åring. I en alder av 22 ble han ansatt som foreleser i jus ved Det Kongelige Frederiks Universitet. I 1833 ga han ut et betydningsfullt verk om [[Norges grunnlov|norsk konstitusjonell]] rett, ''Systematisk Fremstilling af Kongeriget Norges constitutionelle eller grundlovbestemte Ret''.

Stang startet privat praksis i 1834 og ble samme år [[høyesterettsadvokat]].<ref>«Stang, Frederik», i G. Hallager, ''Norges høiesteret 1815–1915'', bd. 2 (1864–1915), s. 360, Christiania, Aschehoug, 1916</ref> Han fremsto som en fremragende [[skrankeadvokat]], spesielt i [[Norges Høyesterett|Høyesterett]].

I perioden 1837 til 1839 var han [[Regjeringsadvokat]].

Stang ble utnevnt til statsråd i 1846 og leder i det nylig opprettede [[Indredepartementet (Norge)|Indredepartementet]]. Han ble i denne posisjonen til 1856, og hans tjenestetid var preget av ustoppelig innsats for å reformere den norske infrastrukturen. I tillegg til å forbedre veinettet, havner, kanaler og fyrtårn, medvirket han i stor grad til at Norges og Skandinavias første [[jernbane]] ble opprettet, [[Hovedbanen]] som forbandt [[Oslo|Christiania]] og [[Eidsvoll]]. Han jobbet også hardt for å heve viktigheten av og rollen til jordbruket i Norge ved å opprette universitetsutdannelse i jordbruk, utnevnte omreisende agronomer, og oppmuntret til bedre avl av norske husdyr.

[[Fil:Frederik Stang by Gørbitz.png|left|thumb|Den unge Frederik Stang malt av [[Johan Gørbitz|Gørbitz]].]]
I 1861 ble han [[førstestatsråd]], med eget [[Frederik Stangs ministerium|ministerium]], det vil si formann i den norske regjering. Hans tid som politisk leder bar preg av en tid med stor uenighet innad i Stortinget og mellom Norge og den Svenske regjering. 

Inntil 1873 styrte kongen Norge gjennom to regjeringer, en i [[Stockholm]] og en i [[Oslo|Christiania]] ledet av en stattholder. Etter at stillingen som stattholder hadde vært ubesatt i en periode, ble stillingen som statsminister opprettet i 1873 og Frederik Stang ble utnevnt. Selv om det også var en norsk statsminister i Stockholm, var det den statsministeren som holdt til i Christiania som hadde størst innflytelse over norsk politikk.

På tross av Stangs store anstrengelser for å forsone motstridende politiske krefter, ble hans eget parti henvist til opposisjon under hans styre. Ved en uforsonlig gest halverte Stortinget hans pensjon i 1881. Borgere i Christiania samlet inn penger til å dekke den tapte halvpart og Stang donerte beløpet til et fond for å fremme studiet av jus.

Frederik Stang regnes som stifteren av [[Norges Røde Kors]], 22. september 1865.

Frederik Stangs navn er ofte forvekslet med [[Fredrik Stang d.y.|Fredrik Stang]], som var hans barnebarn og også en fremtredende jurist og rettsvitenskapsmann. Gaten på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i [[Oslo]] er oppkalt etter Frederik Stang.<ref>http://www.torvund.net/FrederikStang.asp</ref>