Redigerer
Frederik Macody Lund
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Liv og virke == Frederik Macody Lund (døpt ''Julius Frithiof''<ref>SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BA/L0017: Ministerialbok nr. A 16, 1855-1867, s. 218</ref>) var sønn av [[skipsreder]] Jens Gabriel Fredrik Lund (1803–77) og Juliane Fredrikke Hansen (1822–97). Han tilhørte en yngre gren av kjøpmanns- og skipsrederslekten av [[Lund (slekt)|Lund]]<ref>{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Fr_Macody_Lund|besøksdato=13.07.2017|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> fra [[Farsund]]. Han vokste opp i Stavanger. Etter farens død flyttet moren med de yngste barna til [[Kristiania]]. Etter [[Middelskole|middelskoleeksamen]] 1880 skulle han ta [[examen artium]] 1882, men måtte avbryte skolegangen før eksamen på grunn av sykdom. Frederik Macody Lund var elev ved [[Stavanger katedralskole|Kongsgård skole]].<ref>Stavanger Aftenblad: "Snart ryddedes Mure …. ", 17. februar 1949 s.5.</ref> Han ble tidlig interessert i historie, og allerede i [[gymnas]]tiden skrev han under navnet Julius Lund sin første bok, ''Kronologiske Tabeller til Verdenshistorien''. Da han ble frisk, gikk han en tid ut i arbeidslivet og tok [[telegrafist]]eksamen. Høsten 1882 ble han elev ved [[Christiania Theater]]. Men kort tid før skuespillerdebuten deltok han i en pipekonsert rettet mot teatersjefen, [[Hans Schrøder]], som hadde nektet å sette opp [[Henrik Ibsen]]s ''[[Gengangere]]''. Han dro da utenlands, og var dels i [[København]], dels på studiereiser i Europa, avbrutt av et halvt års lærervikariat i Kristiania og et år i [[Bergen]]. Fra sommeren 1889 bodde han igjen fast i Norge og livnærte seg blant annet som huslærer til han 1892 fikk ansettelse som [[Stortinget|storting]]s[[stenograf]], en stilling han hadde til 1897. I fritiden prøvde han seg som tegner og maler og leverte illustrasjoner til flere bøker. 1896 ble det satt i gang aksjetegning for et nytt jernbaneselskap, Voss–Stalheim-banen, og Macody Lund fikk stillingen som sekretær og kasserer for aksjetegningen. Prosjektet ble aldri realisert, men han hadde stor nytte av erfaringene fra forretningslivet, og samme år kjøpte han konsesjonen for utbygging av telefon i Farsund og på [[Lista]]. Farsund og Oplands Telefonanlæg kom i drift før jul 1897.{{tr}} Macody Lund utgav flere historiske verker, og han var særlig opptatt av middelalderens økonomiske historie. Han huskes imidlertid best for sitt engasjement i [[restaureringen av Nidarosdomen]] i [[Trondheim]]. Da [[Christian Christie]] la fram planer for restaurering av vestskipet og vestfronten i 1903, lanserte Macody Lund et motforslag der han introduserte skjermfronten og rosevinduet. Disse elementene ble tatt med i [[Olaf Nordhagen]]s plan for kirken i 1907. I 1915 lanserte Macody Lund idéen om at [[Nidarosdomen]] var konstruert etter [[det gylne snitt]], og fikk [[Stortinget]]s støtte til å utvikle sitt forslag til gjenreisning av vestskipet og vestfronten i konkurranse med Nordhagens planer. Denne «[[Restaureringen av Nidarosdomen#Systemstriden|systemstriden]]» førte til store forsinkelser i restaureringsarbeidene, da knapt noen nye planer kunne godkjennes før saken var avgjort. Macody Lund presenterte sitt system i verket ''Ad Quadratum'' i 1919, men først i 1922 ble striden avgjort ved at en internasjonal ekspertkommisjon forkastet Macody Lunds system. Innstillingen var ikke begrunnet, noe som ga Macody Lund anledning til å agitere videre for sitt syn, presentert i hans verk ''Ad Quadratum II: Dom med præmisser over den internasjonale domskommissions dom uten præmisser'' (1928). Macody Lunds agitasjon førte imidlertid ikke fram, og Stortinget vedtok i 1923 å fullføre restaureringen av Nidarosdomen etter Nordhagens planer. Han ble utnevnt til [[statsstipendiat]] i 1929. Fra 1924 og til sin død bodde Macody Lund i familie[[palé]]et [[Husan]] i Farsund. Eiendommen var gått ut av familien kort tid før dette, men Macody Lund sørget for å kjøpe den tilbake, og han fikk samme år Husan fredet etter den nye loven om bygningsfredning. På Husan førte han i denne perioden et utstrakt selskapelig liv.{{tr}} Macody Lund var politisk sterkt konservativ, erklært [[nasjonalist]], anti-demokrat og i en periode en ivrig tilhenger av [[Mussolini]]s [[fascistiske]] diktatur i [[Italia]].{{tr}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon