Redigerer Frederik Heidmann (avsnitt)

==Liv og virke ==
Han var sønn av Peter Heidmann, [[major]] ved [[første trondhjemske infanteriregiment]], og Dorothea Mathea Sommerschild. Han var gift med Anna Catharina Bernhoff Ræder (1788–1858), datter av oberstløytnant [[Johan Georg Ræder]].

I 1795 ble han [[sekondløytnant]], og 10. juni 1803 [[premierløytnant]] ved [[Nordenfjeldske Dragonregiment|Trondhjemske Dragoncorps]]. Han fikk graden [[rittmester]] i 1814. Da armeen ble omorganisert 1818, ble han utnevnt til sjef for [[Skognske eskadron]].

I 1814 var han medlem av [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]] for [[Nordenfjeldske Dragonregiment|Throndhjemske Dragoncorps]], han tilhørte [[selvstendighetspartiet]].<ref name="nbl" /> Heidmanns bolig i 1814 var farsgården [[Zinkrennan]] i Levanger, som han drev sammen med moren da faren døde i 1807. Formelt overtok han gården i 1821, samme året han ble amtmann i Hedemarkens amt. I dag er det bare borgstua som er igjen fra Heidmanns tid. 1828 kjøpte han «amtmannsgården» [[Kjonerud]] i Stange fra sin forgjenger [[Claus Bendeke]].<ref>{{Kilde bok|tittel = De kom fra alle kanter – Eidsvollsmennene og deres hus|etternavn = Jørn Holme (red.)|fornavn = |utgiver = Cappelen Damm|år = 2014|isbn = 978-82-02-44564-5|utgivelsessted = Oslo|sider = 466–468|kapittel = }}</ref>

Han var stortingsmann for [[Nordre Trondhjems amt]] 1818&ndash;1820 og 1821&ndash;1823, og for [[Hedemarkens amt]] 1827–1829.<ref name="polsys" /> 

I 1821&ndash;1849 var han amtmann i [[Hedemarkens amt]]. Utnevnelsen omtales av historikeren [[Halvdan Koht]] som en politisk belønning fra kong Karl Johan.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1931 | tittel = Norsk biografisk leksikon. Bind 5 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102724007 | side =594–596 | forfatter = Halvdan Koht | artikkel = Heidmann, Frederik }}</ref> Som amtmann i Hedemarkens amt tok han initiativet til opprettelsen av kjøpstaden [[Hamar]]. På grunn av hans innsats er [[Heidmannsgate (Hamar)|Heidmannsgate]] i Hamar oppkalt etter ham. Heidmann mottok [[St. Olavs Orden]] og [[Sverdordenen]].<ref name="nbl" /><ref name="Lindstoel">[[Tallak Lindstøl]]: ''Stortinget og Statsraadet'', 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side 361–362, [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500016#365 digital utgave]</ref> 

Han er begravet på [[Ottestad kirke]]gård.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1903 | tittel = Meddelelser fra det norske Rigsarchiv, indeholdende bidrag til Norges historie af utrykte kilder | forlag = Feilberg & Landmarks forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092507118 | side =374 }}</ref>