Redigerer
Frederick Lindemann
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Liv og virke == === Bakgrunn === Lindemann stammet fra en innvandret tysk familie. Han var ett av seks barn av den i ca. 1871 innvandrede pfalziske tyske katolikken [[Adolf Friedrich Lindemann]] (1846–1931) og hans protestantiske hustru Olga Noble. Adolf Friedrich Lindemann var ingeniør og forretningsmann, og som hobbyastronom bygde han seg et eget observatorium i [[Sidmouth]], der familien bodde. At Frederick ble født i Baden-Baden, skyldtes at moren var til kur og behandling. Etter skolegang i Skottland og [[Darmstadt]] studerte han ved [[universitetet i Berlin]]. === Karriere === Han utførte forskning innen fysikk ved [[Universitetet i Paris|Sorbonne]] som bekreftet hypoteser først fremsatt av [[Albert Einstein]] vedrørende svært lave temperaturforhold.{{Tr}} For dette og annet vitenskapelig arbeid ble Lindemann valgt til ''Fellow'' i [[Royal Society]] i 1920. I 1911 deltok han på [[Solvaykonferansen]] om «Radiation and the Quanta» der han var yngste deltaker.{{Tr}} Under [[første verdenskrig]] sluttet han seg til [[Royal Flying Corps]] og arbeidet i [[Farborough]], der han blant annet utviklet en matematisk forklaring på spin. På slutten av krigen ble Lindemann utnevnt til professor i eksperimentell filosofi ved [[University of Oxford]] og direktør for [[Clarendon Laboratory]] på anbefaling av [[Henry Tizard]] som han hadde samarbeidet med i Berlin. I [[1919]] var Lindemann en av de første til å foreslå at partiklene som utgjør [[solvind]]en, [[proton]]ene og [[elektron]]ene, kan vise seg å komme fra sola.<ref>Lindemann (1919): «On the Solar Wind», i ''Philosophical Magazine Series'' 6, Vol. 38, nr 228, desember 1919</ref> Etter alt å dømme var det ikke kjent for ham at [[Kristian Birkeland]] hadde kommet med samme forutsigelse allerede i 1916. Han arbeidet også på teorier om [[varmekapasitet]] og [[temperaturinversjon]]slag i [[stratosfæren]].<ref>Keith J. Laidler: ''Chemical Kinetics'' s. 506 (3rd ed, Harper og Row, 1987.) ISBN 0-06-043862-2</ref> I kjemisk kinetikk lanserte han i 1921 det som senere ble kalt lindemannmekanismen for unimolekulære reaksjoner.<ref>Keith J. Laidler: ''Chemical Kinetics'' s. 506</ref> Lindemann hadde tro på at det beste ville være om en liten krets av intelligente og av aristokrater fikk styre verden, ville man få et fredsommelig og stabilt samfunn, «ledet av supermenn og tjent av heloter».<ref name="Mukerjee">{{Cite book|author=Mukerjee, Madhusree |title=Churchill's Secret War: The British Empire and the Ravaging of India during World War II |year=2010 |publisher=Basic Books (Perseus Books Group) |location=New York |isbn=978-0-465-00201-6 |url=http://www.amazon.com/dp/B0055X58YU/ref=rdr_ext_tmb}}</ref> Det var de som feilaktig trodde at han var jødisk,<ref>{{Cite web|author=[[Ronald Hilton]] |title=Men Behind Roosevelt and Churchill |publisher=[[World Association of International Studies]] |url=http://wais.stanford.edu/Leaders/leaders_men.html |accessdate=2012-12-27}}</ref><ref>[http://www.oxfordchabad.org/templates/articlecco_cdo/aid/457389/jewish/Oxford-Jewish-Personalities.htm Oxford Jewish Personalities] {{Wayback|url=http://www.oxfordchabad.org/templates/articlecco_cdo/aid/457389/jewish/Oxford-Jewish-Personalities.htm |date=20200922133411 }}, Oxford Chabad Society.</ref><ref>{{Cite book|author=Furneaux-Smith, F., Earl of Birkenhead |authorlink=Frederick Smith, 2nd Earl of Birkenhead |title=The Professor in Two Worlds: The Official Life of Professor F. A. Lindemann Viscount Cherwell |year=1961 |publisher=Collins Clear-Type Press |location=London & Glasgow, UK |pages= 25–6}}</ref> og de som mente han var anti-demokratisk, ufølsom og elitistisk.{{Tr}} Lindemann var tilhenger av [[eugenikk]], så ned på arbeiderklassen, homoseksuelle og negre, og støttet sterilisering av mentalt tilbakestående.<ref>{{Cite news|author=Mukerjee, Madhusree |title=Confidence Man |magazine=World War II |date=november–desember 2011 |publisher=Weider History Group, Inc |location=Leesburg, Virginia, USA |page=45}}</ref><ref>Referring to Lindemann's lecture on Eugenics, Mukerjee concludes "Science could yield a race of humans blessed with 'the mental make-up of the worker bee'....At the lower end of the race and class spectrum, one could remove the ability to suffer or to feel ambition....Instead of subscribing to what he called 'the fetish of equality', Lindemann recommended that human differences be accepted and indeed enhanced by means of science. It was no longer necessary, he wrote, to wait for 'the haphazard process of natural selection to ensure that the slow and heavy mind gravitates to the lowest form of activity.'"</ref> Lindemann var uansett av vitenskapelig-nøktern, saklig-presis karakter, og derutover vegetarianer og ikke-røyker.{{Tr}} I 1930-årene ble Lindemann en av Churchills vitenskapelige rådgivere under hans anstrengelser for å bevege Storbritannias regjering til å oppruste forsvaret. Etter utnevnelsen av Churchill til statsminister i mai 1940 ble Lindemann hans viktigste vitenskapelige rådgiver,{{Tr}} og snart også utnevnt til [[Paymaster General]]. Samme post innehadde han også i Churchills annen regjering på 1940-tallet. Lindemann etablerte en statistisk avdeling innen regjeringen, bestående av en gruppe fagfolk som hadde direkte tilgang til Churchill. Denne avdelingen komprimerte tusener av statistiske data til pregnante og utsagnskraftige grafiske og tabellariske anskueliggjørelser, som satte Churchill i stand til å få raskere og sikrere grep om sammenhenger og forhold og dermed fatte hensiktsmessige beslutninger.{{Tr}} I 1942 fremla den lidenskapelige nazimotstanderen Lindemann et dokument for regjeringen (det såkalte «[[Dehousing Paper|dehousing paper]]») som anbefalte at [[Royal Air Force]] utførte direkte og omfattende strategiske bombekampanjer mot viktige tyske byer.{{Tr}} Dokumentet tok som utgangspunkt i inngående studier av virkningene av den tyske bombingen av engelske byer, som [[Birmingham]] og [[Kingston upon Hull]]. I dette dokument lå kimen til den beslutning at man ved teppebombing av de tyske storbyer skulle svekke den tyske sivilbefolknings krigsmoral (f. eks. [[Operation Gomorrha]] mot [[Hamburg]]).{{Tr}} Til slutt gikk regjeringen inn for Lindemanns plan og ga marskalk [[Arthur Harris]] oppdraget å sette dette ut i livet med den britiske bombeflotilje ([[Area Bombing Directive]]). I 1945, etter krigsslutt, gjenopptok han sin stilling i Oxford. Han bistod dessuten regjeringen som rådgiver innen atomforskningen, og ga opphav til blant annet [[Atomic Energy Authority]], dem britiske atomenergimyndighet. Han ble adlet som ''baron Cherwell'' i 1941 og forfremmet til ''viscount Cherwell'' året før han døde uten arvinger.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med politikerlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten politikerlenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon