Redigerer Franz Wilhelm Seiwert (avsnitt)

== Liv og verk ==
I en alder av syv år ble Seiwert offer for et [[Røntgenstråling|røntgeneksperiment]]. Hele livet var han preget av verkende sår og brannskader som konsekvens av denne strålebehandlingen, og tilsvarende preget det arbeidene hans og førte til en tidlig død.

I 1910 begynte Seiwert på Kölns kunst- og håndverkskole, og ble deretter, før [[første verdenskrig]], ansatt av en arkitekt. Rundt 1916 kom han, via Käthe Jatho-Zimmermann og Carl Oskar Jatho, i berøring med [[ekspresjonisme]]n, og han laget så sine første ekspresjonistiske [[tresnitt]]. Seiwerts tidlige arbeider er preget av uttrykk for en lidelse i verden som er vanskelig å bære. Fra dette synspunktet skapte han deretter også kristent motiverte verk. Paret Jatho publiserte hans tresnitt i to bøker.

Årene 1919 og 1920 tilbrakte han i [[Eifel|Eifeldorf Simonskall]], dit mange kunstnere fra Köln hadde flyttet etter krigen. Men i 1919 var det en stor [[Dadaisme|dadaisme-utstilling]] i Köln. Der møtte Seiwert [[Max Ernst]] og ble invitert til å delta på utstillingen. I siste liten trakk han arbeidene sine tilbake, med begrunnelsen at dadaisme var "borgerlig kunst".

I 1921 dro Seiwert tilbake til Köln. Der ble han begeistret for [[marxisme]]n, og arbeidene hans ble påvirket av den sosiale elendigheten til arbeidere i [[Ruhr-området|Ruhrområdet]]. Maleriene hans ble stadig mer [[Abstrakt kunst|abstrakte]], og han utviklet et eget formspråk.

Seiwert knyttet bekjentskap med [[Heinrich Hoerle]], [[Anton Räderscheidt]] og fotografen [[August Sander]], og ble også portrettert av sistnevnte i ''Menschen des 20. Jahrhunderts''.<ref>{{Kilde bok|tittel='August Sander: Citizens of the 20th Century: Portrait Photographs 1892-1952|etternavn=Sander (red.):|fornavn=Gunther|utgiver=[[MIT Press|The MIT Press]].|år=1993|isbn=|utgivelsessted=[[Cambridge (Massachusetts)|Cambridge, Mass.]]/[[London]], [[England]]|side=322|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://augustsander.org/md20jh/motives/view/425|tittel=Portrettet av Seiwert kan også sees her (rettighetsbeskyttet).|besøksdato=2017-10-31|forfattere=|dato=|forlag=August Sander Stiftung, Köln|sitat=}}</ref> I tidsskriftet ''Der Sturm'' og ''Die Aktion'' ble tresnitt av Seiwert publisert.{{tr}} I følgende tiår ble det vist tallrike utstillinger i Kölnischer Kunstverein og ulike Köln-baserte gallerier. Ulike utstillinger førte kunstneren til [[Aachen]], [[Düsseldorf]] og Barmen (etter 1929 en bydel i [[Wuppertal]]), og besøk og turer til Berlin og Paris.[[Fil:International Congress of Progressive Artists.JPG|miniatyr|Internasjonal kongress for progressive kunstnere, 1922.|388x388pk]]En stor kollektivutstilling i Barmer Museum i 1928 gjorde Seiwert også kjent internasjonalt. Museet [[Detroit]] Institute of Arts kjøpte noen av hans verker, og Seiwert møtte [[Laszlo Moholy-Nagy]]. I 1930 fikk Seiwert flere store oppdrag fra Köln kunstindustrimuseum. På denne tiden benyttet han også sine bildekomposisjoner i [[Glassmalerier|glassmaleri]].

Fra 1929 fungerte han også som utgiver av ''a bis z'', tidsskriftet for «Gruppe Progressiver Künstler», og som han redigerte til og med siste nummer i februar 1933, den tidlige, [[nasjonalsosialistiske]] perioden.

Seiwerts kunst står i sterk kontrast til [[Nasjonalsosialistisk kunst|nasjonalsosialistenes kunstforståelse]]. Etter deres [[Machtergreifung|maktovertakelse]], flyktet han derfor til Siebengebirge (på østsiden av [[Rhinen]], sørvest for [[Bonn]]), men måtte imidlertid returnere til Köln på grunn av sin helsetilstand. Jødiske venner tok ham til det jødiske sykehuset i Köln, hvor han døde 3. juli 1933,  etter mislykkede forsøk av radiologen Walter Blank (1894-1943) på å gjøre ham frisk.

Verk av Franz Wilhelm Seiwerts er i dag i Ludwig-museet i Köln, så vel som i [[Von der Heydt-Museum|Von der Heydt-museet]] i Wuppertal. De aller fleste av han arbeider befinner seg riktignok i private samlinger.