Redigerer Franz Adolf Namszanowski (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Franz Adolf Namszanowski vokste opp under beskjedne omstendigheter, men med støtte fra en prest i [[Ermland]] kunne han vie seg til studiene. Etter eksamen fra gymnasium i [[Chełmno|Culm]] studerte han filosofi og teologi i [[Breslau]] og deretter ved [[Lyceum Hosianum]] i [[Braunsberg]] i 1844.

===Prest===
To år senere ble han ordinert til prest i [[Frauenburg-katedralen]] og var deretter kapellan i Altmark, [[Bartąg|Groß Bertung]] og  (polsk Bartąg) og [[Biskupiec|Bischofsburg]]), ble deretter sogneprest i [[Gryźliny|Grieslienen]]) og religionslærer ved ''Hohenstein Gymnasium''. Fra 1854 hadde han sitt virke i [[Ramsowo|Groß Ramsau]], og i 1861 ble han prost i [[Königsberg]]. Han arbeidet her i syv år og ble i 1866 valgt av [[Vilhelm I av Tyskland|kong Wilhelm I av Preussen]] til å være katolsk feltprost. Utnevnelsen hans fant imidlertid først sted etter at embedet som katolsk feltprost (Feldpropst) for den prøyssiske hær formelt ble opprettet av paven som et kirkelig embede ved et skriv av 22. mai 1868.

===Titulærbiskop, militærbiskop===
Den 18. juli 1868 approberte [[pave Pius IX]] ham og utnevnte ham til  [[titulærbiskop]] av ''Agathopolis in partibus infidelium'' og til og med spesifikt utnevne ham til feltprost. Den 11. oktober 1868 ble han bispeviet i Frauenburg-katedralen av kardinal-erkebiskop [[Philipp Krementz]], som var biskop av [[Ermland]] på den tiden. Medkonsekrerende var hjelpebiskopene [[Anton Frenzel]] (Ermland) og [[Jerzy Jeschke]] (Culm). Den 1. november fant innsettelsesseremonien og tronovertagelsen sted i sognekirken St. Michael i Berlin, som fungerte som katolsk garnisonskirke. 

Før og under [[Første vatikankonsil]] var Namszamowski skrarp motstander mot det forelåtte [[dogmet om pavens ufeilbarlighet]]. Han var imislertid teologisk fullstendig ubetydelig, og vel også selv ikke i stand til å begripe den teologiske problematikken. Egentlig bakgrunn for hans opposisjon turde kanskje ha vært hans den gamn urpreget lojal preussisk-statlige innstilling.<ref>[[Klaus Schatz]], S.J.: «Kirchenbild und p¨ppstliche Unfehlbarkeit bei den deutschsprachigen minoritätsbischöfen auf dem I. Vatikanum», Università Pontificia Gregoriana, Roma, 1975, s 479</ref>  

Under [[den fransk-prøyssiske krig]] 1870/71 stod biskop Namszanowski i spissen for den katolske feltsjelesorgen. 

Han feiret pavevalgsjubileet den 16. juni 1871 i hovedkirken [[St. Hedwig i Berlin]]; det var 25 år etter valget av pave Pius IX. 

Tvister med militærmyndighetene i et religiøst anliggende ble tolket som et brudd på offisiell plikt som feltprosten var understilt. Dette var mens den antikatolske [[Kulturkampf]] pågikk; han var da etterhvert blitt upopulær hos regjeringen på grunn av sin hardhet, og førte til hans oppsigelse i 1873. Hans brøde var at han ikke hadde gått med på å avgi et kapell til bruk for [[gammelkatolikkene]], og havnet i en situsjon der hans avvisning utgjorde ordrenekt. 

Allerede før disiplinærdommen ble avsagt, ble alle bispelige insignier fjernet fra den kirkelige dignitæren. Som et reaksjon ble det sendt støtteerklæringer fra alle deler av Tyskland til den avsatte øverste militærgeistlige, og  var blitt fritatt fra sitt embete, og ''Verein katholischer Edelleute Deutschlands '' bestemte seg til og med for å skjenke ham  nye biskoppelige insignier. 

Etter dette fremstod biskop Namszanowski aldri i offentligheten igjen. 

Før han døde i mars 1900 ble han gjort til han [[kannik]] i Frauenburg.