Redigerer Francis Hagerup (avsnitt)

== Biografi ==
Francis Hagerup vokste opp i Horten og Kristiania, som sønn av admiral og statsråd [[Henrik Steffens Hagerup]] og hustru Nicoline Christine [[Jenssen (slekt i Trøndelag)|Jenssen]]. Han ble foreldreløs før han var 10 år gammel, og søsknene flyttet så til slektninger i Trondheim. Pleieforeldre var Gabriel Kirsebom Kielland, kasserer ved [[Norges Bank]]s daværende hovedkontor, og hustru Mathea Christine Semb.<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038310010346|tittel=Folketelling 1865 for 1601 Trondheim kjøpstad|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=16. juli 2021}}</ref>

Han tok [[examen artium|artium]] ved [[Trondheim katedralskole]] i 1870. Han begynte først å studere medisin, men byttet til jus. Han ble [[cand.jur.]] i 1876, fikk stipend for utenlandsstudier, og ble universitetsstipendiat i 1879. Han ble [[dr.juris.]] i 1885 på avhandlingen «Om Tradition som betingelse for Overdragelse af Løsøre». Han ble utnevnt til professor i rettsvitenskap ved [[Universitetet i Oslo]] i 1887 og ble sittende i stillingen til 1906.

Han var [[justisminister]] i [[Emil Stangs andre regjering]] fra 2. mai 1893 til juli 1894. Deretter var han et drøyt år ved [[statsrådsavdelingen i Stockholm]], før han 9. august 1895 tiltrådte som sjef for [[Finansdepartementet]]. Denne posisjonen hadde han fram til 14. oktober samme år, da han overtok som regjeringssjef. Hagerup var statsminister i to perioder, fra 1895 til 1898, og fra 1903 til 1905. Fra august 1897 og ut den første regjeringsperioden ledet han også [[Revisjonsdepartementet]]. Han var stortingsmann fra 1901 til 1906 og Høyres parlamentariske leder fra 1901 til 1903.

Etter sine to perioder som statsminister, gikk han i 1906 inn i det norske diplomati, som [[Minister (diplomati)|minister]] i [[København]], [[Haag]] og [[Brussel]]. Fra 1916 var han minister i [[Stockholm]].

Hagerup var sterkt engasjert i utviklingen av [[folkerett]]en. Fra 1897 var han medlem av ''l'Institut de Droit International'', som han ble formann for i 1912. I 1907 ledet han den norske delegasjon ved den annen fredskonferanse i [[Haag]]. Han var også delegat ved internasjonale konferanser om [[Havrett|havets rett]]. 

I 1920 var Hagerup leder for Norges delegasjon da [[Folkeforbundet]] trådte sammen for første gang i [[Genève]]. Samme år ble han valgt til en juridisk komité under Folkeforbundets Råd. Han grunnla ''[[Tidsskrift for Rettsvitenskap|Tidsskrift for Retsvidenskab]]'' i 1888 og var hovedredaktør til sin død i 1921, og bidrog i denne egenskapen til å fremme samarbeidet innen rettsvitenskap i de nordiske landene.

Han var medlem av [[Den norske Nobelkomite|Nobelkomiteen]] fra 1. januar 1907 og frem til sin død.

===Kvinnesak===

Blant sentrale høyrefolk var Hagerup den tidligste og sterkeste forkjemperen for kvinners stemmerett, og hans syn på dette spørsmålet var lenge langt mer progressivt enn partiets ståsted.<ref>Thue, I. J. (1972). Kvinnestemmerettsdebattene i Stortinget 1890–1913 (s. 56)</ref> Han var i 1884 medstifter av [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF),<ref>Aslaug Moksnes. ''Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884-1913'', Gyldendal Norsk Forlag, 1984, s. 35, ISBN 82-05-15356-6</ref> der han var medlem av det første hovedstyret<ref>{{ Kilde avis | dato = 1885-06-25 | tittel = Dagsposten | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagspostentrondheim_null_null_18850625_9_144_1 | side = }}</ref> og var aktivt engasjert i foreningen de første årene av dens eksistens.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1885-01-24 | tittel = Sarpen | | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_18850124_31_7_1 | side = }}</ref> Han ble utnevnt til æresmedlem i NKF i 1914.<ref>''[[Nylænde]]'' 1914 s. 233</ref>