Redigerer Francesco Ravizza (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Francesco Ravizza kom fra en fattig familie i Orvieto.<ref name="DBI"/> Der arbeidet han i foreldrenes systuer, men etter en tid flyttet han til Roma for å søke lykken der. 

I Roma fant han tjeneste i [[Olimpia Maidalchini]]s hushold; hun var den innflytelsesrike søsteren til den da regjerende [[pave Innocens X]]. Ved pave Innocent Xs død var Ravizza til stedet under pavevalget som fulgte i 1655, som sekretær til kardinal [[Carlo Gualterio]]. Under konklavet sendte Ravizza i all hemmelighet meldinger ut til Olimpia Maidalchini: Det ble imidlertid oppdaget, og han ble arrestert. Han måtte også sone for det i fengsel til han ble benådet av den nye [[pave Alexander VII]].<ref name="DBI" />

Når han ble presteviet, er ikke kjent.
 
Under den nye pave ble Ravizza personlig sekretær til [[kardinalnepote]]n [[Flavio Chigi (1631–1693)|Flavio Chigi]]. Den 28. november 1661 ble han utnevnt til referendar til [[Signatura apostolica|Den apostoliske rettferdighetens og nådens signatura]] (noe som innebar at han ble prelat). Den 31. desember 1662 ble han med i [[Peterskirken]]s kapittel.<ref name="DBI"/>

I 1664 ble Ravizza ned kardinal Flavio Chigi på hans ekstraordinære legasjon til Frankrike. Den 14. juli 1665 ble han utnevnt til å etterfølge Domenico Salvetti som prefekt for [[Vatikanets hemmelige arkiv]]er,<ref name="Marini"/> et embede han aldri egentlig utøvde. Den 17. februar 1666 ble han sekretær for den mektige [[Sacra Consulta]], det mest betydningsfulle av [[Kirkestaten]]s administrative tribunaler. Denne posten hadde han frem til 22. februar 1668.

===Titulærbiskop===
Den 19. mars 1667, kort før pavens død, ble han utnevnt til [[titularbiskop]] av Sidon.<ref name="CH"/> Hans bispevielse fulgte den 20. mars i [[Peterskirken]] ved kardinal [[Neri Corsini (1614–1678)|Neri Corsini]].<ref name="CB"/>

Under pavevalget i 1667 engasjerte erkebiskop Ravizza for at kardinal [[Angelo Celsi]] skulle bli valgt; ved konklavet i 1669-70 spilte han en skjult nøkkelrolle i sin støtte av den spanske fraksjon; han ble imidletid stanset av kardinal [[Jean François Paul de Gondi]].<ref name="DBI"/>

[[Lisboatraktaten (1668)|Lisboatraktaten]] av 1668 gjorde det mulig for paven å gjenvinne ekklesiastis jurisdiksjon i Portugal, noe som tidlighere var blitt satt i bero grunnet konflikten mellom [[Huset Braganza]] og [[Huset Habsburg]]: i 1659 hadde den siste biskop i Portugal avgått med døden.<ref name="Paiva"/>

===Nuntius===
Den 12. august 1670 ble Francesco Ravizza utnevnt til apostolisk nuntius til Portugal.<ref name="Kart"/> Han ankom [[Lisboa]] den 4. mai 1671 etter å ha reist via Paris for å sikre pavestolen fransk støtte forut for sine forhandlinger med prinseregenten [[Peter II av Portugal]]. I Lisboa kunne Ravizza foreta mange bispevielser for å få gjenopprettet hierarkiet i landet; han fikk imidlertid problemer med å gjenopprette de kirkelige tribunaler.<ref name="DBI"/>

Han avsluttet dette diplomatiske oppdrag den 12. april 1673, da han ble avløst av den senere kardinal [[Marcello Durazzo]]. Da han kom tilbake til Roma ble han utnevnt til sekretær for [[Propaganda Fide]]. 

Han døde i Roma den 22. mai 1675 og ble gravlagt i sakristiet i Peterskirken i Vatikanet.<ref name="CH"/>

En kort bok tilskrevet den anti-katolske [[Gregorio Leti]] beskriver Ravizza som en mann full av intriger og knep.<ref name="Leti"/>