Redigerer Fossil (avsnitt)

== Fossilisasjon ==
Prosessen med å danne et fossil kalles '''fossilisasjon'''.<ref name="Heintz (2017)"/> Fossiler kan være bevart på mange ulike måter. Den viktigste forutsetning for at en [[organisme]] skal bli fossilisert, er at den snarest mulig etter døden blir dekket til av støv, slam, sand, kalkutfellinger eller lignende, slik at den blir best mulig beskyttet mot ødeleggelser og forråtnelse.<ref name="Heintz (2017)"/> Anaerobe (oksygenfrie) miljøer gir spesielt gode betingelser for oppbevaring.<ref name="Heintz (2017)"/> Det mest vanlige er [[forsteining]]er av organismer eller deres rester. Mange forsteininger er egentlig negativavtrykk etter organismer som for lengst har [[forråtnelse|forråtnet]], men siden de lå nedgravd i [[sediment]]er, er deres form likevel bevart som et hulrom. Hulrommet kan i sin tur senere bli fylt med et annet materiale, som igjen gjenskaper organismens form. Fossile organismer kan også være bevart i sin helhet, for eksempel i [[rav]], [[permafrost]] eller [[myr]].

De aller fleste [[art]]er på jorden er fossile. Man antar at de nålevende (resente) artene bare utgjør under én prosent av tallet som samlet sett fantes på jorden gjennom alle tider. Det totale tallet for utdødde arter er derfor med sikkerhet flere milliarder. Man har imidlertid bare funnet fossiler etter en brøkdel av disse (ca. 300&nbsp;000). Grunnen er at sannsynligheten for at en organisme blir ''fossilisert'', dvs. bevart i form av et fossil, er forsvinnende liten. Ikke bare må de «unngå» forråtnelse, de må også oppleve gunstige [[geologi]]ske betingelser i flere millioner år etterpå &ndash; og til slutt bli oppdaget. I noen [[Gruppe (biologi)|grupper]] kjenner man likevel flere fossile enn resente arter (for eksempel [[armfotinger]], [[kvastfinnefisker]] og [[sneller]]). Andre grupper er i sin helhet bare kjent fra fossiler (for eksempel [[dinosaurer]], [[frøbregner]] og [[trilobitter]]).