Redigerer Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige (avsnitt)

==Handling==
Romanens jeg-person forteller at han en vinterdag i 1983 ble oppringt av en barndomsvenn han ikke har sett på mange år, Arne Gunnar Larsen (kalt AG), som er blitt [[arkitekt]] og ansatt som planleggingssjef i [[OBOS]]. De møtes på [[Theatercaféen]] i Oslo, og etter en fuktig natt tar de drosje hjem til Larsens leilighet på [[Romsås]], hvor de spiser frokost hos Larsens naboer, familien Johnsen. Like etterpå drar jeg-personen på en lang reise til [[Mexico]]. Tilbake i Oslo et halvt år senere blir jeg-personen oppringt av AG Larsen, som forteller hva han har opplevd i mellomtiden.

AG Larsen var opprinnelig gift med to barn og bodde på [[St. Hanshaugen]] i Oslo, deltok i «Norges mest dannede miljø» og var aktiv i [[Arbeiderpartiet]]. Da han følte seg fremmed i ekteskapet og i dette miljøet, skilte han seg og flyttet alene til Romsås for å komme nærmere folket. Som høytlønnet [[byråkrat]] er Larsen en utypisk beboer i drabantbyen. Han føler seg først ensom, men kommer senere i kontakt med naboene, et ungt ektepar fra [[arbeiderklassen]], Ylva og Bjørn Johnsen. De har en liten sønn.

Bjørn Johnsen inviterer AG Larsen ofte inn for å se videofilmer sammen med familien. Til gjengjeld gir Larsen dem små gaver og tar dem med på turer i bilen. Etter hvert blir han mer og mer besatt av Johnsens kone Ylva, og starter en hemmelig brevveksling med henne. Ylva besvarer ikke Larsens tilnærmelser, men en dag forteller hun Bjørn at hun vil skilles. I et anfall av raseri dreper Bjørn henne. Han betror seg til Larsen, som hjelper ham med å transportere liket og gjemme det i skogen. Etterpå fjerner Larsen alle spor som kan knytte ham til Johnsen-familien. Bjørn Johnsen blir arrestert av politiet, men avslører ikke Larsens medvirkning. Larsen selger leiligheten og flytter til et rekkehus på [[Holmlia]].