Redigerer Forbudstiden på Færøyene (avsnitt)

== Bakgrunn for forbudet ==
Handelen på Færøyene var allerede på 1200-tallet underlagt et kongelig handelsmonopol, som også stod for brennevinssalget på øyene. Færøyene har hatt en kultur for både ølbrygging og hjemmebrenning til eget bruk.<ref name="Debes">{{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=1982|tittel=Nú er tann stundin… Tjóðskaparrørsla og sjálvstýrispolitikkur til 1906 – við søguligum baksýni|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|side=275–283|språk=færøysk|isbn=99918-0-627-X}}</ref><ref name="Jacobsen">{{Kilde artikkel|forfatter=Jacobsen, Elin Súsanna |år=1995 |tittel=Færøsk alkohollovgivning. Fra kongelig monopolhandel til Rúsdrekkasøla Landsins |publikasjon=Nordisk Alkoholtidskrift |bind=12 |nummer=4 |side=203–212 |doi=10.1177/145507259501200405 |språk=dansk |url=http://www.nordicwelfare.org/PageFiles/15405/F%C3%A6r%C3%B8sk%20alkohollovgivning.%20Fra%20kongelig%20monopol%20handel%20til%20R%C3%BAsdrekkas%C3%B8la%20Landsins.pdf |dødlenke=ja |arkivurl=https://web.archive.org/web/20170114004903/http://www.nordicwelfare.org/PageFiles/15405/F%C3%A6r%C3%B8sk%20alkohollovgivning.%20Fra%20kongelig%20monopol%20handel%20til%20R%C3%BAsdrekkas%C3%B8la%20Landsins.pdf |arkivdato=2017-01-14 }}</ref><ref name="Hansen">{{Kilde artikkel|forfatter=Hansen, Jacob Sjúrður|tittel=120 års ølbrygning i Nordatlanten|publikasjon=Ølentusiasten|nummer=43|utgivelsesår=2008|side=30–31|språk=dansk|url=http://www.ale.dk/fileadmin/download/Oelentusiasten/OE43.pdf|issn=1399-5022|besøksdato=2010-06-04|arkiv-dato=2014-09-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140912025848/http://www.ale.dk/fileadmin/download/Oelentusiasten/OE43.pdf|url-status=død}}</ref> Den første skjenkestuen åpnet i Áarstova i [[Tórshavn]] i 1836. I 1856 ble handelsmonopolet opphevet, og det ble fri næringsetablering, blant annet for bryggerier, og langt enklere å få kjøpt brennevin. I 1892 ble importen av øl, vin og brennevin avgiftsbelagt.<ref name="Debes" /><ref name="Jacobsen" />

Rundt 1900 var det gjennomsnittlige årsforbruket på Færøyene anslått til 4,5 liter ren sprit per innbygger. Det var omtrent dobbelt så mye som i Norge, men bare halvparten så mye som i Danmark. Forbruket var ujevnt fordelt, og avhengighet og fyll ble godt synlig i et lite samfunn.<ref name="Jacobsen" />

[[Fil:Forsamling på Færøerne (DNT-435209) (cropped).jpg|miniatyr|Avholdssaken fikk gjennomslagskraft med organisasjonssamfunnet. Bildet viser et folkemøte i fjellene, ukjent anledning. {{byline|Andreas Nolsøe Niclasen/Nationalmuseet}}]]

Mange så på alkoholmisbruk som en årsak til sosiale problemer på øyene. Det verserte mange historier om menn som omkom i arbeidsulykker i rus, eller som drakk seg fra gård og grunn. Noen så det også som nødvendig å skjerpe færøyingene og bruke pengene mer fornuftig for å utvikle øysamfunnet. Samtidig gikk det religiøse [[vekkelse]]r, i første rekke innen [[Kirkjuliga Heimamissiónin í Føroyum|indremisjonen]] og [[Brøðrasamkoman|brødremenigheten]].<ref name="Jacobsen" /><ref name="Jákupsstovu">{{Kilde bok|forfatter=Jákupsstovu, Beinta í|år=2006|tittel=Kunnskap og makt. Færøysk helsepolitikk gjennom 150 år|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Fróðskapur|side=192|isbn=99-9186-502-0|språk=norsk}}</ref><ref name="Hansen og Joensen">{{Kilde bok|forfatter=Hansen, Jørn Astrup og Joensen, Jóan Pauli |år=2006 |tittel=Føroyar og bankarnir í 100 ár |side=187–189 og 191–193|forlag=Føroya Banki |utgivelsessted=Tórshavn |språk=færøysk |isbn=99918-3-205-X |url=https://www.banknordik.fo/Files/FO/Dokument/Um%20bankan/Foroyar_og_bankarnir__100_ar.pdf |dødlenke=ja |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150626090352/https://www.banknordik.fo/Files/FO/Dokument/Um%20bankan/Foroyar_og_bankarnir__100_ar.pdf |arkivdato=2015-06-26 }}</ref>

Den norske avholdsagitatoren [[Asbjørn Kloster]] reiste rundt på Færøyene i 1860-årene og inspirerte slike som [[Djóni í Geil]] og [[Absalon Guttormsen]] til å danne de første færøyske avholdslagene. Totalavholdsforeningen i Tórshavn ble stiftet i 1878 av amtslege [[Emil Hoff]] og prost [[Theodor Sørensen]].<ref name="Debes" /><ref name="Jákupsstovu" /> Avholdsbevegelsen vokste og krevde en begrensning av alkoholomsetningen ved lov. I 1905 hadde de færøyske avholdsorganisasjonene samlet 5&nbsp;600 underskrifter for sin sak. Dette svarte til 65 prosent av alle færøyinger over 20 år.<ref name="Debes" /><ref name="Hansen og Joensen" />

Det færøyske [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] var delt på tvers av partilinjer i alkoholspørsmålet. Lagtinget anmodet gjentatte ganger den danske Rigsdagen om å begrense alkoholomsetningen på Færøyene.<ref name="Jacobsen" /> Den fremste av avholdspolitikerne var [[Oliver Effersøe]]. På motsatt side stod [[Jóannes Patursson]], som også var [[liste over folketingsmedlemmer for Færøyene|folketingsmann for Færøyene]]. Patursson skrev i avisen ''[[Tingakrossur]]'' at kravet var urealistisk, og han ville «la kaggene rulle hjem til Færøyene med god samvittighet».<ref name="Hansen og Joensen" /> I bakgrunnen lå også det nasjonale spørsmålet. Selvstyremannen Patursson ønsket at Lagtinget skulle tilføres skatte- og avgiftsinntekter, blant annet fra alkohol. Patursson tapte sitt mandat til Effersøe ved folketingsvalget i 1906, som handlet om både avholds- og selvstyresaken.<ref name="Debes" /><ref name="Hansen og Joensen" /><ref name="Sølvará">{{Kilde artikkel|forfatter=Sølvará, Hans Andrias|år=2017|tittel=Direct Democracy in the Faroe Islands: A comparative study of referendums in a Faroese context|publikasjon=Fróðskaparrit|bind=63|side=54–57|språk=engelsk|issn=0367-1704}}</ref>

Redaktøren i avholdsbladet ''[[Dúgvan]]'', [[Rasmus Effersøe]], reiste til København og la frem avholdsorganisasjonenes underskriftskampanje for den danske Rigsdagen. Danskene oppfattet et forbud som uhørt, men etterkom færøyingenes ønske og vedtok i april 1907 en særlov for Færøyene. Salg og offentlig skjenking krevde deretter at minst en fjerdedel i kommunen stemte for dette i en folkeavstemning.<ref name="Hansen og Joensen" /><ref name="Sølvará" />

I november 1907 ble det holdt en folkeavstemning om forbud. Alle over 25 år hadde stemmerett, og det var det første valget på Færøyene der kvinner hadde stemmerett. 3&nbsp;588 av 7&nbsp;374 (48,7 prosent) stemmeberettigede avla stemme, hvorav 96 prosent stemte for de enkelte forbudsartiklene, og de var i flertall i samtlige kommuner. I januar 1908 opphørte derfor alt alkoholsalg på Færøyene.<ref name="Jacobsen" /><ref name="Hansen og Joensen" /><ref name="Sølvará" />