Redigerer Folkloristikk (avsnitt)

== Terminologi ==
[[Fil:Grimm.jpg|thumb|Brødrene Grimm, maleri av Elisabeth Jerichau Baumann, 1855.]]

'''Folklorist''' er avledet av det engelske ordet ''folklore'' (lore = kunnskap). Begrepet ble skapt av oldtidsforskeren [[William Thoms]] (1803–1885), som først brukte det i et brev som ble publisert i det litterære tidsskriftet ''Athenaeum'' i [[1846]].<ref>Georges, Robert A.; Jones, Michael Owen (1995): ''Folkloristics : an Introduction''. Bloomington and Indianapolis: Indiana University Press; s. 35.</ref> Begrepet var ment som en erstatning på det tidligere engleske begrepet ''antiquities'' (fortidsminner).<ref>[https://www.etymonline.com/search?q=Folklore+ «folklore (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Begrepet «folklore» fikk gjennomslagskraft blant en gruppering innen [[Intellektuell|intellektuelle]] på midten av 1800-tallet fant interessant i den landlige [[Arbeiderklasse|underklassen]]; [[Estetikk|estetiske]] uttrykksformer som framstod som [[Arkaisme|arkaiske]], ekte og originale. De kan formuleres i to punkter:

* Basert på ideen om at folkeminne, gjennom [[muntlig tradisjon]] med overføring fra en generasjon til den neste, bevarte de eldste uttrykkene innen en nasjon, noe som gjorde at alt som virket arkaisk ble akseptert som folklore.
* Ut fra prinsippet om at «de enkle mennesker» sto for det naturlige og sunne. Det udisiplinerte ble ansett for å være motpolen til det kultiverte mer modne samfunnet, noe som i praksis gjorde at folklore ble definert som en opphavlig, primitiv og naturlig motsetning i distriktene til de borgerlige og mer utviklede kulturuttrykkene i de urbane byområdene.

Thoms gjentok forskere fra hele det europeiske kontinentet for å samle gjenstander av eldre, for det meste muntlige kulturelle tradisjoner som fortsatt blomstrer blant landbefolkningen. I [[Tyskland]] hadde [[brødrene Grimm]] først utgitt sin [[Brødrene Grimms eventyr|«Kinder- und Hausmärchen»]] i 1812. De fortsatte hele livet med å samle tyske [[folkeeventyr]] til samlingen deres. I [[Skandinavia]] søkte intellektuelle også etter sine autentiske, opphavlige og ikke minst nasjonale røtter og hadde kalt studiene for folkeminne.<ref>Sims, Martha; Stephens, Martine (2005): ''Living Folklore: Introduction to the Study of People and their Traditions''. Logan, UT: Utah State University Press; s. 22–23.</ref> Over hele [[Europa]] og [[Amerika]] var andre tidlige samlere av folklore, det vil si folkeminne, i arbeid. I Irland publiserte [[Thomas Crofton Croker]] (1798–1854) eventyr i samlingen ''Fairy Legends and Traditions of the South of Ireland'' og dokumenterte sammen med sin kone tradisjonen ''keening'', irsk ''caoineadh''<ref>[http://www.keeningwake.com/keening-tradition/ «Keening Tradition»], ''The Keening Wake'',</ref> form for vokal klagesang for de døde i den [[Goidelske språk|gæliske]]-[[Keltiske språk|keltiske]] tradisjonen og andre irske begravelsesskikker. [[Elias Lönnrot]] (1802–1884) er mest kjent for sin samling av [[Epos|episke]] (fortellende) [[Finland|finske]] dikt utgitt under tittelen ''[[Kalevala]]''. I Norge samlet [[Peter Christen Asbjørnsen]] (1812–1885) og [[Jørgen Moe]] folkediktning, både eventyr og folkeviser som ble publisert i samlingene [[Asbjørnsen og Moe]]s ''[[Norske folkeeventyr]]''. Disse var den norske parallellen til [[Brødrene Grimm]] i Tyskland. Moe var den første i verden som fikk statsstipend for å drive folkeminnesamling og han var en pioner i den norske folkloristikken<ref>''Dag og Tid'', 4. april 2014.</ref> [[John Fanning Watson]] (1779-1860) i [[USA]] publiserte ''Annals of Philadelphia'', som var minner om eldre mennesker.<ref>Watson, John F. (1850–1860): [https://archive.org/details/annalsofphiladel01wats ''Annals of Philadelphia and Pennsylvania, in the olden time'']. Philadelphia.</ref>