Redigerer Folkevandringstiden (avsnitt)

== Skriftlige kilder ==
De skrifter som vitner om tidsrommet mellom år [[300]] til [[800]] e. Kr. er i overveiende grad sporadiske og [[latin]]ske. Romerske forfattere skrev om folk nord for [[Alpene]] og utenfor [[Romerriket]] som [[barbar]]er de hadde vanskelig for å forstå. Blant de verker som har gitt beskrivelser finnes [[Jordanes]] verk ''De origine actibusque getarum'' (''Om goternes opprinnelse og gjerninger'') som er en forkortet utgave av et tapt verk av den latinske forfatteren [[Cassiodorus]] (død ca. [[585]]). Verket nevner flere germanske stammer med navn. En skildring om [[Goterkrigen (535–554)|goterkrigen]] ble skrevet på midten av [[6. århundre|500-tallet]] av den [[Hellas|greske]] historieskriveren [[Procopius|Prokopios]]. [[Gregorius av Tours|Gregor av Tours]]’ ''[[Frankerkrønikier]]'' og de eldste lovene til de eldste ulike germanske stammene representerer kilder som benyttes i forståelsen og tolkningen av arkeologiske spor. De romerske forfatterne [[Julius Cæsar|Cæsar]] og [[Tacitus]], selv om de skrev i tiden ''før'' folkevandringstiden, har også gitt mange opplysninger om kelterne og germanernes liv og skikker.

I tillegg finnes det også sekundære skriftlige kilder som kan ha betydning for forståelsen. Her finnes [[Runer|runeskrifter]], hvorav de eldste som er funnet i Norge strekker seg tilbake [[3. århundre|200-tallet]]. Gårdsnavn og stedsnavn gir også skriftlige spor til puslespillet. [[Sagalitteratur|Den norrøne litteraturen]] ble skrevet mellom år [[1000]] og [[1300]], men var basert på en [[muntlig litteratur]] om [[myte]]r og [[sagn]] som strakte seg tilbake til folkevandringstiden. Den mest betydningsfulle forfatteren, [[Island|islendingen]] [[Snorre Sturlason|Snorre Sturlasson]], skrev at «I denne bok lot jeg skrive gamle frasegn om de høvdinger som har hatt sitt rike i Nordlandene.» Den muntlige, episke litteraturen hadde vært kjent i et halvt tusen år før islandske skribenter fikk dem skrevet ned. 

Blant de som forteller om de eldste tider, er [[Volsungesaga]] av stor betydning, ikke så mye for dens historiske, men for dens mytologiske verdi. Volsungesaga ble rundt 1200 forvandlet til kristen [[Romantikken|ridderromantikk]] av ukjent [[Østerrike|østerriksk]] hoffdikter i verket ''[[Nibelungenlied]]'' som komponisten [[Richard Wagner]] senere videreførte til [[opera]]en ''[[Nibelungenringen|Nibelungenring]]''. Tilsynelatende norrøne helter som [[Sigurd Fåvnesbane]], [[tyske]] ''Sigfrid'', var gamle fellesgermanske sagnhelter som indirekte forteller om [[Burgundere|Burgunderriket]]s undergang da kong [[Gundicar]] (norrønt ''Gunnar'', tysk ''Günther'') dør sammen med sitt folk i et forgjeves forsøk på å stanse hunerne ledet av «[[Attila|kong Atle]]».

En [[Runer|runestein]] i [[Sverige]], hogd på begynnelsen av 800-tallet, viser hvor omfattende gjennomgripende folkevandringene var for Europa, ved at den omtaler «[[Teoderik den store|Tjodrik den djerve]]».
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*