Redigerer Folkemusikk (avsnitt)

== Definisjoner ==
[[Fil:Bartok recording folk music.jpg|thumb|[[Béla Bartók]] spilte inn folkeviser sunget av [[Slovakia|slovakiske]] bønder.]]
[[Fil:Hudci z Kunčic317.jpg|thumb|Folkmusikere fra Kunčice, [[Mähren]] ([[1890-tallet]]).]]
[[Fil:Woody Guthrie 2.jpg|thumb|Den amerikanske folkemusikeren og [[protestsang]]eren [[Woody Guthrie]].]]
En konsekvent og forenlig definisjon av tradisjonell folkemusikk er nødvendigvis vanskelig. Begrepet er i seg selv av moderne opprinnelse. Den engelske oldtidsforskeren [[William Thoms]] kom opp med den [[engelsk]]e betegnelsen ''folk lore'' (lore = kunnskap), tilsvarende det [[tysk]]e begrepet ''Volkskunde'' og som på [[norsk]] kalles [[folkeminne]], for å beskrive «tradisjonene, skikkene, og overtroen til de ukultiverte [samfunns]klassene.»<ref name="Percy Scholes 1977">Scholes, Percy (1977): ''The Oxford Companion to Music'', OUP, artikkelen «Folk Song».</ref> Folk her menes folket som en helhet innenfor en nasjon, slik som [[Johann Gottfried Herder]] og de tyske [[Romantikken|romantikere]] henviste til populær og nasjonal musikk et århundre tidligere.<ref>Lloyd, A.L. (1969): ''Folk Song in England'', Panther Arts, s. 13.</ref> Tradisjonell folkemusikk oppfatter også det meste av stedegen, innfødt musikk. Det benyttes ofte overlappende betegnelser på folkemusikk, som de engelske betegnelsen ''root music'', musikk som går tilbake til et folks røtter – og ''folk''.

Imidlertid, til tross for innsamling av en meget stor mengde av verker i løpet av de neste to århundrene, er det fortsatt ikke en bestemt og avgrensende definisjon av hva folkemusikk (eller folkeminne) er.<ref>Middleton, Richard (1990/2002): ''Studying Popular Music'', Philadelphia: Open University Press. ISBN 0-335-15275-9, s. 127.</ref> Folkemusikk kan tendere å ha bestemte vesenstrekk,<ref name="Percy Scholes 1977" /> men kan ikke klart bli differensiert i rene musikalske begreper. En mening som ofte blir gitt er «gamle sanger uten noen kjent komponist»,<ref name="Ronald D. Cohen 2006 pp. 1-2"> Cohen, Ronald D. (2006): ''Folk music: the basics'', CRC Press, ss. 1-2.</ref> foruten musikk som har blitt underkastet en [[evolusjon]]ær «prosess av [[muntlig litteratur|muntlig utbredning]]… den popularitet og ikke-popularitet til musikken som samfunnet har gitt den dets folkelige vesen.»<ref name="Lloyd 1969">International Folk Music Council definition (1954/1955), gitt i Lloyd (1969) og Scholes (1977).</ref> Slike definisjoner er avhengig av «(kulturelle) prosesser framfor abstrakte musikalske typer...», hvor «kontinuitet» og «muntlig utbredning» er sett på som karakteriserende for en side av en kulturell todeling, den andre siden av hva som er funnet ikke bare i de nedre lagene av det [[Føydalisme|føydale]], [[Kapitalisme|kapitalistiske]] og en del [[Orienten|orientalske]] samfunn, men også i «primitive» samfunn og i deler av «populærkulturen».<ref>Charles Seeger (1980) som siterer en tilnærming av Redfield (1947) og Dundes (1965), også sitert i Middleton (1990), s. 127.</ref> En ganske utbredt definisjon er ganske enkelt «folkemusikk er hva folk flest synger».<ref name="Donaldson, 2011 page 13">Donaldson (2011), s. 13</ref>

For teoretikeren Scholes,<ref name="Percy Scholes 1977" /> foruten også for [[Cecil Sharp]] og [[Béla Bartók]],<ref name="A.L.Lloyd, 1969, pp. 14-5"> Lloyd, A. L. (1969): ''Folk Song in England'', Panther Arts, ss. 14-15.</ref> var musikken på landet vesensforskjellig fra den musikk som eksisterte i byene. Folkemusikk var allerede «sett på som det autentiske uttrykket for en levemåte som nå er i fortiden eller på veg til å forsvinne (eller i en del tilfeller, blir bevart eller delvis gjenoppfrisket),»<ref>Middleton, Richard (1990), s. 127.  ''Studying Popular Music''. Milton Keynes; Philadelphia: Open University Press. ISBN 0-335-15276-7 (cloth), ISBN 0-335-15275-9 (pbk)</ref> særskilt i «et samfunn ikke påvirket av kunstmusikk»<ref name="Lloyd 1969" /> og av kommersielle eller trykte sanger. Lloyd avviste dette til fordel for en enkel distinksjon av økonomisk klasse,<ref name="A.L.Lloyd, 1969, pp. 14-5" /> dog var folkemusikk for ham, i Charles Seegers ord, «assosiert med lavere klasser<ref name="Mills"> Mills, Isabelle (1974): [http://cjtm.icaap.org/content/2/v2art5.html «The Heart of the Folk Song»], ''Canadian Journal for Traditional Music Vol. 2''</ref> i samfunn som er kulturelt og sosialt lagdelt, det vil si som har utviklet en elite, og muligens også en populær, musikalsk kultur.» I disse begrepene kan folkemusikk bli sett på som en del av et «skjema som utgjør fire musikalske typer: ‘primitiv’ eller ‘stamme’; ‘elite’ eller ‘kunst’; og ‘populær’.»<ref name="Charles Seeger 1980 p.127">Charles Seeger (1980), sitert i Middleton (1990), s. 127.</ref>

En mer fastlagt definisjon er basert på et vedtak i ''The International Folk Music Council'' (Det internasjonale folkemusikkråd) i [[1954]]: «Folkemusikk er produktet av en musikktradisjon som har vokst fram gjennom den muntlige overføringens prosess. De faktorer som former tradisjonen, er
#''kontinuitet'', som knytter nåtid til fortid;
#''variasjon'', som springer ut av den enkeltes eller gruppens kreative impuls;
#''utvalg'', som gjøres av samfunnsgrupper og som bestemmer den form eller de former som musikken skal videreføres i».<ref>[http://www.trell.org/muweb/folkdef.html Hva er folkemusikk?] – En samling av ulike definisjoner, Kristian Evensens musikksider</ref>

=== Karaktertrekk ===
[[Fil:Bermuda triangle at central park bandshell nyc.jpg|thumb|Roger og Wendy fra Bermuda Triangle band ved New Yorks folkemusikkfestival i Central Park.]]
[[Fil:First Aid Kit Wiesbaden 2009 double.jpg|thumb|Svenske [[First Aid Kit]], en søsterduo bestående av Johanna og Klara Söderberg, går bevisst inn i amerikansk samtidsfolkemusikk, også kalt for ''[[indiefolk]]''.]]
Fra et historisk perspektiv har tradisjonell folkemusikk disse karaktertrekk: <ref name="Mills" />
* Sangene har blitt formidlet via en [[muntlig tradisjon]]. Før [[1900-tallet]] var mange ordinære arbeidere i landbruket og industrien ofte ikke skrive- eller lesekyndige. De tok til seg sanger ved å lære dem utenat. 
* Musikken var knyttet til nasjonal kultur. Den hadde kulturelle særtrekk, fra en spesiell region eller kultur. Innenfor en innvandrergruppe ga folkemusikk en ekstra dimensjon som sosialt lim. Dette var særlig tydelig i USA hvor polsk-amerikanere, irsk-amerikanere, asiatiske amerikanere, og andre framhevet forskjellen fra hovedstrømmen. De lærte seg og framførte sanger og danser som hadde sin opprinnelse i de landene deres besteforeldre kom fra.
* Folkemusikken minnes historiske og personlige hendelser. På bestemte dager i året, som påske og jul kunne særskilte sanger feire den årlige syklusen. Bryllup, fødsel og begravelser ble også merket med sanger, danser og ofte særskilte klesdrakter eller nasjonale kostymer som  bunader.
* Religiøse festivaler har ofte et element av folkemusikk. [[Korsang]] ved disse hendelsene førte barn og voksne sangere sammen i en offentlig tilstelling og ga en emosjonell binding som ikke var nødvendigvis knyttet til musikkens estetiske kvaliteter.
* Sangene som ble framført ble ofte formidlet over en lang tidsepoke, fra århundrer og over flere generasjoner.

Som en bieffekt er de følgende karaktertrekk tidvis også tilstede:
* Det er ingen [[opphavsrett]] til folkemusikkens sanger. Hundrevis av folkesanger fra [[1800-tallet]] har kjente forfattere og komponister, men de har fortsatt i den muntlige tradisjonen til det punkt at de er klassifisert som «tradisjonelle» i henhold til musikkutgivelser. Dette har vært mindre hyppig siden 1970-tallet. I dag er bortimot hver eneste folkesang som er innspilt kreditert med et musikkarrangement.
* Kulturelle fusjoner: På samme vis som folk og mennesker har en blandet bakgrunn med foreldre som har ulik opprinnelse og fra forskjellige deler av verden, kan også musikk bli en blanding av forskjellige innflytelser. Et særskilt rytmisk mønster eller et karakteristisk instrument er nok til å gi en tradisjonell følelse til et musikkstykke, selv om det har blitt komponert ganske nylig. Det er lett å gjenkjenne tilstedeværelse av [[Skottland|skotske]] [[sekkepipe]] eller [[India|indiske]] tablatrommer i et musikkstykke. Unge mennesker er ofte mindre støtt av oppblanding eller tilpasninger av sanger på dette viset. Likeledes kan [[elektrisk gitar]] bli benyttet på en gammel sang. De relevante faktorer kan inkludere instrumentering, stemming, stemmeføring, frasering, innholdsmessig emner, og også produksjonsmetode.

=== Sjangeroverskridelser ===
Siden midten av [[1900-tallet]] har begrepet folkemusikk blitt mindre og mindre entydig, og har fått flere ulike betydninger som stundom kan motsi hverandre. Det har også vært hensiktsmessig å skille mellom tradisjonell folkemusikk og samtidsfolkemusikk. En annen betegnelse er ''world music'', [[verdensmusikk]], som samler all folkemusikk som ikke faller innenfor vestlig musikktradisjoner, eller folkemusikere fra ulike land og tradisjoner som spiller sammen. Samiske [[Mari Boine]] plasseres utenfor Norge i denne betegnelsen. Kanskje spesielt de siste årene har det oppstått musikk som lar det være flytende grenser mellom sjangrene. Entydig kan folkemusikk likevel være en bestemt form for musikksjanger med ulike undergrupper, men som utgår og er påvirket fra det som konkretiseres som tradisjonell folkemusikk. Som all [[populærmusikk]] blir også folkemusikksjangeren som oftest utøvd av eksperter og profesjonelle utøvere, og blir utgitt og distribuert på plater og spilt på organiserte forestillinger. Populærmusikken fyller dermed en del av de roller og den hensikt som den opprinnelige folkemusikken en gang hadde.

Folkemusikk og begrepets assosiasjoner kan ofte både utvides og/eller begrenses ved at det settes sammen med andre begreper som for eksempel [[rock]]. I dette finnes [[folkrock]] som representerer en musikksjanger hvor man har tradisjonell populær folkemusikk med elektriske instrumenter ([[gitar]], [[Bassgitar|bass]], [[trommer]]) iblandet tradisjonelle elementer ([[fele]], [[norsk]] tekst). I Norge er [[Olav Stedje]] og [[Odd Nordstoga]] eksempler på utøvere i denne sjangeren.
[[Fil:Odd-drammenelvefestliten.jpg|thumb|Som Myllarguten kommer Odd Nordstoga fra Telemark.]]