Redigerer Folkeavstemningen om Slesvig (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Karte Deutsch-Dänischer Krieg Gebietsveränderungen.svg|mini|Situasjonen etter [[Andre slesvigske krig]]]]
[[Fil:ZoneindelingenSlesvig1920.png|mini|Zoneindelingen i Slesvig 1920]]
På første halvdel av [[1800-tallet]] hadde det oppstått en strid om hvorvidt Slesvig var tysk eller dansk. Språklig sett var området blandet mellom [[tysk]], [[dansk]] og [[frisisk]]. Statsrettslig sett påpekte man fra dansk side at [[hertugdømmet Slesvig]] var et gammelt dansk [[len]], mens man fra tysk side var imot alle forsøk på å knytte Slesvig tettere til kongeriket Danmark. En deling av Slesvig hadde allerede dengang blitt foreslått, men ble avvist både av den danske og tyske bevegelsen i Slesvig.<ref name=grenseforening2 />

Etter [[Andre slesvigske krig|krigen i 1864]] måtte det danske monarkiet avstå [[hertugdømme]]ne Slesvig, [[Holsten]] og [[Lauenburg]] til [[Preussen]] og [[Østerrike-Ungarn|Østerrike]]. Slesvig ble administrert av Preussen, Holsten av Østerrike. I [[1866]] brøt det ut krig mellom de to tyske stormaktene. Preussen vant krigen, og Østerrike måtte avstå fra sin del av bytte fra [[1864]] ved [[Prahafreden]] som ble den prøyssiske [[provinsen Schleswig-Holstein]]. [[Napoleon III av Frankrike]] fikk imidlertid innsatt en bestemmelse om at innbyggerne i Nordslesvig ved anledning kunne få lov til å stemme over hvorvidt de ville høre til Danmark eller Preussen. Denne paragraf 5 ble etter avtale med Østerrike opphevet av Preussen i [[1879]]. Deretter var det umiddelbart ikke noe håp om en endring av det statlige tilhørsforholdet.

I oktober [[1918]] var [[Det tyske keiserriket|Tysklands]] militære nederlag under [[første verdenskrig]] en realitet. Samme år hadde [[USAs president]] [[Woodrow Wilson]] fremlagt en 14-punkts fredsplan for [[Europa]]. Herunder inngikk blant annet prinsippet om folkenes selvråderett, det vil si at nasjonale mindretall skulle ha rett til å avgjøre hvilken stat de ville tilhøre. Den siste tyske regjeringen før den [[Novemberrevolusjonen|tyske revolusjonen i november 1918]] forsøkte å ordne grenseproblemet ved å tilby en avståelse av [[Haderslev Amt]]. Den danske [[Ministeriet Zahle II|regjeringen]] avslo med den begrunnelse at man ville avvente en fredsavtale. Regjeringen hadde fra den dansksinnede riksdagsmannen i [[den tyske riksdagen]] i [[Berlin]], [[H. P. Hanssen]], fått informasjon om at en ny tysk regjering kanskje ville være villig til å gå med på en større avståelse.