Redigerer Flyslede (avsnitt)

== Norge ==
Helge Kvame, som var hotelleier på [[Eidsbugarden]] på midten av 1930-tallet, inngikk et samarbeid med Thor Hansen i A/S Jotunheimen & Valdresruten og fenrik Henru Jansen om hvordan man skulle forbedre kommunikasjonene vinterstid, som inntil da hadde foregått med hestetrukne kjøretøy over korte avstander. Fjellhotellene i Jotunheimen lå dessuten alltid i nærheten av vannveier som dannes av store sjøer, noe som gjorde det mulig å ha båttransport sommerstid. Som offiser i flyvebataljonen på Kjeller kunne Jansen frembringe komponenter fra flyvirksomheten som ikke lenger var flyvedyktige eller av verdi for videre bruk hos [[Hærens flyvåpen]].

Den første motorsleden for passasjertransport over [[Tyin]] i 1935 besto av en innebygget «kasse» av kryssfiner, rom for inntil 7 passasjerer og en flymotor på 185 hestekrefter. Den gikk mer enn 50 turer mellom Tyin hotell og Tyinholmen, men høydedraget over til Eidsbugarden var ansett for å være for krevende for snøkjøretøyet, som kunne ta en bagasjekjelke på slep. En ny flyslede ble tatt i bruk i 1937 på strekningen mellom Tyin og Tyinholmen, hvor man blant annet tok seg opp på Skinneggen. Den var meget rask for sin tid, man kunne oppnå 100&nbsp;km/t på kupert fjellterreng. Suksessen som ble høstet med de to privatbygde flysledene, ble fulgt opp med planer om serieproduksjon, og Gjøvik Støperi og Mekanisk Verksted fikk byggekontrakten på en flyslede for levering i 1938.

Men serieproduksjonen kom aldri i gang, ettersom det var et begrenset marked i Norge for flysledene som også ble bygd av andre i tillegg til Kvame, som i 1939 fikk sin fjerde og siste flyslede. Etter krigsutbruddet i 1939 ble all videreutvikling satt på hold, og etter krigen ble flysledene avløst av utenlandskbygde [[beltebil]]er ment for personbefordring, som ble brukt i busstjeneste som [[beltebuss]]. En femte flyslede kom til [[Tyinholmen]] hvor [[Widerøe]] hadde fått sin egen flyslede allerede i 1938. Men Kvames flysleder var «trepunktsfarkoster», ved å bruke to ski foran og en tredje bak som på en [[tre-hjuling]]. Dette gjorde dem lettmanøvrerlige og kjappe sammenlignet med andre, som Widerøe-flysleden som hadde to ski foran og to ski bak.<ref>Eidsbugarden 125 år i historien, s. 60–62</ref>

Flysleder ble ikke brukt bare i Jotunheimen, liknende kjøretøy ble sett blant annet i [[Hemsedal]] vinteren 1938–39<ref>[https://digitaltmuseum.no/021016104605/ein-merkeleg-farkost-kalla-flyslede-her-ved-bjoberg-i-hemsedal-1938-39 Ein merkeleg farkost, kalla Flyslede. Her ved Bjøberg i Hemsedal 1938-39]</ref> og ved Hornsjø Høyfjellshotell på fjellet Øyer i Gudbrandsdalen. Den siste har blitt bevart fram til 2013 på høyfjellshotellet.<ref>[https://nb-no.facebook.com/NermoHotell/photos/dagens-bilde-er-en-flyslede-som-ble-brukt-til-%C3%A5-frakte-gjester-og-varer-mellom-n/10151343904952978/ Facebook Nermo Hotell (offisiell)]</ref> Flysleden i Hemsedal som kom i trafikk i 1939, var bygd av ingeniør Hønningstad som gjenbrukte komponenter fra både biler og fly. Sleden hadde en V8-motor på 80 hestekrefter og plass for fire passasjerer.<ref>Volund år 1984, s. 58–59</ref>