Redigerer Flatåsen (avsnitt)

==Historie==
=== Boligbygging ===
Før [[1960-tallet]] var Flatåsen en gård, og resten av området bestod av skog og myr. I [[1965]] ble det bestemt at området rundt [[Saupstad]] og Flatåsen skulle planlegges og senere utbygges. [[Trondheim|Kommunen]] kjøpte opp areal i området, og [[reguleringsplan]]en for området sa at utbyggingen skulle være basert på «konsentrert boligbygging i den nye drabantbyen», altså boligblokker. 

Planleggings- og utbyggingsjobben ble gitt til [[Norske Boligbyggelags Landsforbund]] (NBBL), og de anslo innbyggertallet i den nye bydelen til omtrent 5000. Mot [[jul]]etider [[1969]] fikk A/S Huseby-Flatås Utbyggingsselskap (HUUB) formelt jobben som utbygger av NBBL, og de foreslo rekkehus istedenfor blokk som hovedtypen bolig. Da sank antallet anslåtte innbyggere fra 5000 til 4300. HUUB mente også at byen skulle lages som et bomiljø, og ikke bare et sted hvor folk skulle bo. De planla, i tillegg til boligområder, næringsindustri på området slik at flatåsingene kunne jobbe i nærområdet, noe som fortsatt finnes på Flatåsen. 

Det første som ble bygd på Flatåsen etter HUUBs planer, var de store lavblokkene på Øvre Flatåsen. Etter hvert fulgte Skogheim etter, og mot slutten av [[1970-tallet]] var store deler av Flatåsen under utbygging. [[Furuhaugen skole]], nå Flatåsen skole øvre bygg, ble åpnet i 1977, og [[Flatåsen skole]], nå nedre bygg, var ferdig i [[1982]]. I [[1980-årene|åttiårene]] ble deler av Nedre Flatåsen fullført, og i midten av tiåret ble villastrøket Flatåstoppen privat oppkjøpt og utbygd. 

Fra [[2003]] ble områdene rundt Kulsås gård kjøpt opp. I løpet av to til tre år ble det bygd villaområde i nord og rekkehus og blokker på sørsiden av området.