Redigerer Flaskepost (avsnitt)

== Bruk ==
[[Fil:Curtis Ebbesmeyer.JPG|mini|Den amerikanske oceanografen [[Curtis Ebbesmeyer]] med drivgods, deriblant en skuffe med ''[[Friendly Floatees]]'', flytende plastleker fra et kjent lasteskipshavari i [[Stillehavet]] i [[1992]]. Disse har han seinere brukt som [[strømflaske]]r, det vil si flaskepost for å overvåke [[havstrømmene]].]]

Flaskepost er en svært upålitelig form for [[post]] eller kommunikasjon, men har blitt brukt når det ikke er andre muligheter for å komme i kontakt med folk. Slik post har særlig vært benyttet av [[skipsforlis|skipbrudne]] eller andre isolerte for å sende bud etter hjelp. Flaskepost har også vært brukt for å overbrínge andre meddelelser, for eksempel for å informere om fiendtlige [[krigsskip]] eller om [[lengdegrad|lengde-]] og [[breddegrad]] og at alt var vel under [[:Kategori:Ekspedisjoner|polarekspedisjoner]] i [[arktisk]]e strøk. Flaskepost er beskyttet av [[folkerett]]en og skal leveres til de stedlige myndighetene som skal videreformidle innholdet til det angjeldende lands [[Konsul (diplomati)|konsul]].<ref>[https://runeberg.org/nfbh/0302.html Nordisk Familjebok (1908) om flaskepost]</ref>

I dag sendes flaskepost vanligvis som [[lek]], kanskje med et [[narrestrek|spøk]]efullt innhold, eller som et morsomt eksperiment. Meldinga inneholder da som regel bare en kort hilsen, en dato og et avsendernavn og -adresse skrevet på et stykke papir.

Flaskepost har også vært brukt til vitenskapelige, [[oseanografi]]ske undersøkelser i form av [[strømflasker]]. Disse har siden 1800-tallet blitt sendt ut i store mengder for å kartlegge [[havstrømmer|overflatestrømmene i havet]]. <!--Resultatene ble offentliggjort hvert år i ''Nautical magazine'' (siden 1840), ''Annalen der Hydrographie'' (siden 1873) og andre publikasjoner.--> Moderne varianter er [[drivbøye]]r utstyrt med instrumenter for blant annet måling av posisjon, registrering av temperatur, saltholdighet, marint liv, vær og vind. I 2008 ble rundt 3000 drivbøyer satt ut i verdenshavene.

Enkelte firmaer, organisasjoner og andre har brukt flaskepost for å [[markedsføring|markedsføre]] og skape oppmerksomhet om et produkt, en begivenhet eller sak. De har da aktivisert publikum i en letekonkurranse etter flaskene de har sluppet ut. Dette gjelder blant annet ukebladet [[Se og Hør]] som i flere somre har lagt ut flaskeposter i den norske skjærgården i forbindelse med bladets reklameturné med sommershow og premiert dem som finner flaskene.

=== Flasker som drivgods ===
Selv om flasker med [[kork]] er skjøre, er de svært sjødyktige gjenstander. De vil trygt kunne duppe gjennom [[orkan]]er som kan senke store skip. Dessuten vil [[Glass (materiale)|glass]] i praksis vare evig. I [[1954]] ble 18 flasker reddet fra et skip som sank 250 år tidligere utenfor kysten av England. Innholdet var ugjenkjennelig, men flaskene så gode som nye.<ref name="Det beste">[http://www.breadonthewaters.com/bottles_in_history.htm Flaskeposthistorier hentet fra ''Det Beste'' (på engelsk)] {{Wayback|url=http://www.breadonthewaters.com/bottles_in_history.htm |date=20101121055018 }}</ref>

Drivhastigheten er avhengig av strømmer og vind. En flaske kan ligge fullstendig i ro, eller hvis den blir fanget av Golfstrømmen på det raskeste, oppnå en fart på rundt fire [[Knop (mål)|knop]]<!--og tilbakelegge rundt 150 km om dagen-->.<ref name="Det beste" />

Den lengste kjente distansen ei flaske har drevet over havet, ble gjort av ei strømflaske som seinere ble kalt [[Den flygende hollender]]. Den ble sluppet ut av en tysk vitenskapsekspedisjon i [[1929]] sør i [[Det indiske hav]]. Inne i flaska var en beskjed som kunne leses uten å måtte åpen noe, og som ba finnerne om å rapportere hvor de hadde funnet flaska og så kaste den tilbake i sjøen. Flaska ble åpenbart fanget av en strøm som førte den østover mot sørspissen av [[Sør-Amerika]]. Der ble den meldt funnet og kastet tilbake flere ganger. Omsider beveget den seg ut i Atlanterhavet, så igjen tilbake til Det indiske hav der den passerte det opprinnelige slippstedet og ble skylt i land på vestkysten av [[Australia]] i [[1935]]. Den hadde da tilbakelagt over 25 000&nbsp;km på litt over seks og et halvt år - det vil si med en gjennomsnittsfart på mer enn seks [[nautiske mil]] per dag.<ref name="Det beste" />

=== Flaskepostråd ===
I et [[intervju]] i ''[[Dagbladet]]'' 2011 forteller Torbjørn Dale, [[førsteamanuensis]] ved avdeling for ingeniør- og naturfag ved [[Høgskulen i Sogn og Fjordane]], at han har sendt ut flaskepost som en del av undervisningen for å vise strømmene i fjorder.<ref>[http://www.dagbladet.no/2011/08/02/nyheter/innenriks/lering/sogn_og_fjordane/17525979/ ''Dagbladet'' 2. august 2011: «Forsker med flaskepost»]</ref> I intervjuet gir han følgende råd om flaskeposting:
* Skal flaskepostene følge havstrømmen, må det brukes plastflasker med litt sand og stein for å gjøre dem tyngre, eller gammeldagse glassflasker.
* Meldinger kan gjerne skrives med [[blyant]] på matpapir. Matpapiret tåler fuktighet bedre, og blyant lekker ikke ut. 
* Avsenderne burde komme litt ut fra strandområder når de sender flaskepostene, så bølger og vind ikke slår dem tilbake.

Før [[satellitt]]enes tid kastet danske ekspedisjonsskip flasker i sjøen med dato og skipets posisjon notert på seddelen inne i flasken. Håpet var at flasken drev i land, og at en eventuell finner ville sende seddelen til Meteorologisk institutt i [[København]] med opplysning om funnstedet. Heldigvis gjorde mange dette som bidro til kartlegging av de globale havstrømmene.<ref>[https://www.historie-online.dk/nyheder-og-aktiviteter-2-2/gamle-skibsjournaler-giver-vigtige-klimadata Gamle skipsjournaler gir viktige klimadata]</ref>