Redigerer
Fladbåd
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Skutehandelen == I flere århundrer hadde det vært en stor handelsvirksomhet kalt ''Danmarksfarten'' med lange tradisjoner mellom byer, steder og folk på begge sider av [[Skagerrak]], med fast etablerte forbindelser opprettholdt av sjøfolk og bondefolk med lokal tilhørighet i en omfattende småskipsfart. Den er meget passende kalt ''skudefart'' av danskene som importerte tømmer og skurlast i bytte mot korn, kjøtt og andre landbruksprodusenter, et nokså spesielt samkvem hadde blitt til mellom de norske og danske handelsplassene og byene skilt av havet. Den er nesten gått i glemmeboken fordi både gevinst og kapitalinnsats var relativt beskjeden, det hadde vært mellom folk av ringe kår og mindre betydning. På 1800-tallet kom en storhetstid innen skutehandelen, spesielt etter at [[Limfjorden]] ble åpnet mot vest i [[1825]]. Den tidligste trafikken konsentrerte seg om den nordvestlige delen av landet, de to lenene [[Vendsyssel]] og [[Thy]] som lå greiest til fra [[Sørlandet]]. Denne kyststrekningen ble med en fellesbetegnelse kalt for ''Nordstrand'' av nordmennene som fant mange landingsplasser, men få virkelige naturlige havner. Noen av de viktigste var [[Løkken-Vrå kommune|Løkken]] i Vendsyssel. I begynnelsen benyttet de norske skutehandlerne spesialbygde småskip kalt [[sandskute]]r som var bygget for å seile opp på den flate sandstranden. De driver opp og ble stående oppreist etter vannet hadde trukket seg tilbake eller var trukket opp av danskene. Men sandskutene har hatt liten kapasitet fordi det var viktig å begrense størrelsen på opptil 35-40 fot i lengde. Mot slutten av 1800-tallet ble sandskutene til dels erstattet av de alminnelige [[jakt]]ene, [[galeas]]er og [[slupp]]er som måtte ankre på den åpne kysten fordi de stakk for dypt og ikke hadde flat bunn. Lokalbefolkningen på de mange landingsplassene som også er faste handelsplasser, hadde vært nødt til å organisere et ''bjærgelag'' med en stor robåt som dro ut på sjøen for å berge de grunnstøttende fartøyene. Det var vanlig å lette den grunnstøttende skuten og deretter varpe den fri fra revet. Bjærgelaget fikk en ny oppgave i deres arbeidet med å fungere som et bindeledd mellom skutene og handelsplassen.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger språkvask
Kategori:Artikler uten referanser
Kategori:Språkvask 2024-07
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon