Redigerer
Fjellklatring
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[Fil:Michel Innerkofler.jpg|left|thumb|upright|Michel Innerkofler, tegning av Albert Heim, 1917]] [[Fil:Female student climbing.JPG|thumb|Innendørs sportsklatering]] Malerier fra [[200 f.Kr.]] viser [[Kinesere|kinesiske menn]] klatrer i fjell. I tidlig tid i [[Amerika]] antas den klippeboende [[Anasazikulturen|anasazifolket]] på [[1100-tallet]] må ha vært utmerkede klatrere. Tidlige europeiske klatrere brukte fjellklatringsteknikker som en ferdighet som kreves for å nå toppen i sine fjellklatringsbedrifter. På [[1880-tallet]] ble europeisk fjellklatring en uavhengig syssel og fritidsaktivitet.<ref>Kidd, Timothy W. Kidd; Hazelrigs, Jennifer (2009): [[iarchive:rockclimbingoutd00wild|''Rock Climbing'']]. Human Kinetics 10%. ISBN 978-1450409001; [[iarchive:rockclimbingoutd00wild/page/4|s. 4]].</ref> Selv om fjellklatring var en viktig del av [[Viktoriatiden|viktoriansk]] fjellklatring i [[Alpene]], antas det generelt at sporten fjellklatring begynte i siste fjerdedel av 1800-tallet i forskjellige deler av [[Europa]]. Fjellklatring utviklet seg gradvis fra en nødvendighet i fjellområder til en utpreget atletisk aktivitet. Fra midten av 1800-tallet undersøkte irske John Ball, grunnleggeren av engelske ''Alpine Club'', og gjorde [[Dolomittene]] (et stort fjellområde av [[Italia|italienske]] Alpene) kjent blant sine likesinnede. Han ble fulgt der av mange andre klatrere som [[Paul Grohmann]], Edward R. Whitwell, [[Michael Innerkofler]], [[Angelo Dibona]] og Tita Piaz med mange første tindebestigninger.<ref> [https://www.dolomythos.com/ueberblick/ «Zahllose interessante Exponate • DoloMythos»], ''Dolomythos''</ref> Rett før [[første verdenskrig]] var det en såkalt «Mauerhakenstreit», det vil si den store ringboltdebatten av [[1911]],<ref name="Erickson">Erickson, Jim (29. september 2020): [https://www.climbing.com/people/mauerhaken-streit-the-great-piton-debate-of-1911/ Mauerhaken Streit: The Great Piton Debate of 1911], ''Climbing.com''</ref> i [[Sentral-Europa]] angående bruk av hjelpemidler i klatring og fjellklatring. [[Paul Preuss]] og [[Hans Dülfer]] var hovedaktørene i disse diskusjonene, som i hovedsak har fortsatt til i dag. Preuss hevdet en ren klatrestil. Angelo Dibona, derimot, var en talsmann for sikkerhet og var ikke fundamentalt motvillig til bolter og ringbolter. Da [[Luis Trenker]] spurte hvor mange bolter han hadde truffet totalt i livet, svarte Dibona: «Femten, seks av dem på Laliderers nordside, tre på Ödstein, to på Croz dell 'Altissimo, en på Einser og resten på andre vanskelige stigninger.»<ref name="Erickson"/><ref>Christoph, Horst (28. februar 2013): «Held mit 15 Haken», ''Der Standard''.</ref><ref> Mailänder, Nicholas (januar 2016): "Die Ursprünge des Freikletterns", ''Bergsteigen''; s. 149.</ref> Klatring ved hjelp av hjelpemidler og utstyr som fungerer som kunstig håndtak eller fotfeste, ble populært i perioden 1920–1960, noe som førte til bestigninger i Alpene og i [[Yosemite Valley]] som ble ansett som umulige uten slike midler. Imidlertid har klatreteknikker, utstyr og [[Etikk|etiske]] hensyn utviklet seg jevnt og trutt. I dag er [[friklatring]], klatring ved å benytte kun hender og føtter, med grep bestående utelukkende av naturlig stein mens du bruker utstyr som [[tau]] som er utelukkende for beskyttelse og ikke for bevegelse oppover, den mest populære formen for sporten. Friklatring har siden blitt delt inn i flere understiler av klatring avhengig av konfigurasjoner av tau (engelsk: ''belay / belaying'').<ref> [http://www.ukclimbing.com/articles/page.php?id=33%7CUKC «A Glossary of Climbing Terms»], ''Ukclimbing.com''</ref><ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/belay#English «belay»], ''Wiktionary''</ref> Over tid har det også blitt laget graderingssystemer for å sammenligne mer nøyaktig de relative vanskelighetene ved fjellstigningene. Den 3. august 2016 kunngjorde [[Den internasjonale olympiske komité]] (IOC) formelt at sportsklatring ville være en medaljesport i [[sommer-OL 2020]],<ref> [https://www.ifsc-climbing.org/index.php/olympic-games «Olympic Games Tokyo 2020»], ''International Federation of Sport Climbing''. 2020.</ref> men debuten for sporten ble utsatt til 2021 på grunn av [[COVID-19]].<ref> [https://tokyo2020.org/en/news/joint-statement-from-international-olympic-committee-and-tokyo2020 «Olympic Games postponed to 2021»], ''Tokyo2020''. 2020.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon