Redigerer Fingerplanen (avsnitt)

== Bakgrunnen for planen ==
Danske myndigheter hadde i mellomkrigsårene nedsatt en kommisjon – [[Hovedstadkommissionen]] – og et Egnsplansutvalg som skulle planlegge hvordan man skulle imøtekomme den hastigt stigende befolkningsveksten i København og de omkringliggende [[kommune]]r. Bortsett fra en rapport om de grønne områdene i 1936, hadde utvalget inntatt en noe avventende stilling i påvente av utfallet av Hovedstadskommissionens virksomhet.

Hovedstadskommissionens arbeid trakk ut og i [[1945]] tok professor [[Steen Eiler Rasmussen]] hos Dansk Byplanlaboratorium affære for å få fortgang i planene. Dansk Byplanlaboratorium ønsket at man skulle koordinere de forskjellige initiativene og planene og innkalte til et møte i mars 1945. Her kom de med forslag om en overordnet plan som skulle vise hvor boliger, arbeidsplasser og rekreasjonsområder best kunne plasseres og knyttes sammen med et hensiktsmessig trafikksystem.

Både Arbejdsministeriet og kommunene rundt København viste tidlig interesse for planen og ministeriet støttet den også økonomisk. Denne støtten kom fordi man antok at det ville oppstå  kaos innen sysselsettingen etter krigen. Derfor ønsket man å gjenopplive Egnsplansutvalget slik at de kunne kommentere de forslagene til beredskapsplaner som måtte komme. 

Et arbeidsutvalg under Egnsplansutvalget opprettet derfor et sekretariat kalt Egnsplankontoret. Dette kontoret skulle ta seg av det praktiske arbeidet med den overordnede planen. Den unge byplanlegger og [[arkitekt]]en [[Peter Bredsdorff]] ble ansatt som leder. Allerede tidlig i 1947 kunne arbeidsutvalget drøfte den første ideskissen og i januar 1948 ble ''"Skitseforslag til Egnsplan for Storkøbenhavn"'' offentliggjort. På forsiden av skissen var det tegnet en hånd med utstrakte fingre lagt over København og av dette fødtes navnet ''"Fingerplanen"''.