Redigerer Filosofi på 1700-tallet (avsnitt)

==Opplysningstiden som begrep ==
* ''Se hovedartikkel, [[Opplysningstiden]]''

Selve begrepet «opplysningstid» stammer fra [[Immanuel Kant]]s verk ''Beantwortung der Frage: Was Ist Aufklärung?'' fra 1784: «Hvis noen spør om vi lever i en opplyst tid vil svaret være, nei, vi lever i opplysningstiden.»<ref>Gay, Peter (2003): ''The Enlightenment – An Interpretation. Volume 1: The Rise of Modern Paganism'', W.W, Norton & Company. ISBN 0-393-31302-6. s. 20.</ref>

I henhold til Kant var opplysningstiden hvor «menneskehetens endelige ble voksen, frigjøringen av den menneskelige bevissthet fra umoden tilstand av uvitenhet og feil». I henhold til historikeren Roy Porter, tesen om det menneskelige sinns frigjøring fra uvitenhetens dogmatisme, som han argumenterte i boken ''The Enlightenment''var rådende, er selve sammendraget av hva opplysningstiden forsøkte å fange inn.<ref>Denne seksjonen er hovedsakelig tatt fra Roy Porters bok ''The Enlightenment'' (2001)</ref> I henhold til [[Bertrand Russell]] var opplysningstiden en fase i en progressiv utvikling som begynte allerede i antikken og at fornuft og utfordringer av den etablerte orden hadde vært konstante idealer gjennom hele denne tiden. Russell argumenterte for at opplysningstiden var til sist født av den [[protestantisk]]e reaksjonen til den [[katolsk]]e [[motreformasjonen]] da filosofiske syn fra de to siste århundrene krystalliserte seg til et sammenhengende verdenssyn. Han argumenterer at mange av de filosofiske synspunktene, som å fremme demokrati framfor monarki, hadde sin opprinnelse blant protestanter tidlig på [[1500-tallet]] for å rettferdige deres higen etter å bryte vekk fra pavens og den katolske kirkens overherredømme. Mange av disse filosofiske idealene ble etter hvert også plukket opp av katolikker, argumenterer Russell, men 1700-tallets opplysningstid var den prinsipielle manifestasjon av et skisma som begynte med [[Martin Luther]].<ref>Russell, Bertrand. A History of Western Philosophy. ss. 492-494</ref>

[[Fil:Immanuel Kant portrait c1790.jpg|thumb|Immanuel Kant.]]
[[1700-tallet]] så dannelsen av to adskilte linjer innenfor opplysningstidens tanker: <ref>Israel, Jonathan I. (2010): ''A revolution of the mind'', Princeton University Press, ss. 19</ref> For det første var den ''radikale'' delen av opplysningstiden, hovedsakelig inspirert av [[Spinoza]]s [[metafysikk]] hvor han argumenterte at det var kun én substans, og i tilslutningen til dette: «demokrati; rasemessig og seksuell likhet; frihet for den enkeltes livsstil; full frihet for tanker, uttrykk, og for pressen; fjerne religiøse autoriteter fra lovgivningen og utdannelsen; og fullstendig skille mellom kirke og stat».<ref>Israel, 2010, ss. vii-viii. Oversatt av Wikipedia for anledningen</ref> For det andre var den ''moderate'' opplysningstiden hvor et antall ulike filosofiske systemer, som i skriftene til [[Descartes]], [[John Locke]], [[Isaac Newton]] eller [[Christian Wolff (filosof)|Christian Wolff]], uttrykte en del støtte for kritisk gjennomgang og fornyelser av gamle tanker, men som i andre deler søkte reformasjon og tilpassing med de gamle systemene til makten og troen.<ref>Israel, 2010, ss. 15ff.</ref> Disse to filosofiske linjene ble til sist møtt av den konservative ''mot-opplysningen'', bestående av tenkere som holdt fast ved og forsvarte de tradisjonelle tankesystemene.

Opplysningstiden dekker hele 1700-tallet. Det er dog diskusjon om når bevegelsen begynte. I England er det populært å se på opplysningstiden noe som begynte med Storbritannias [[ærerike revolusjon|ærefulle revolusjon]] i [[1688]] eller med utgivelsen av Issac Newtons ''Principia Mathematica'' i [[1687]]. Jonathan Israel argumenterer at «etter 1650 ble alt, uansett hvor grunnleggende eller dyptliggende festet, ble undersøkt i lyset av filosofisk fornuft.»<ref>Israel, J. (2001): ''Radical Enlightenment; Philosophy and the Making of Modernity 1650-1750'', Oxford, Oxford University Press, p. 3</ref> Opplysningstidens røtter sto utvilsomt i 1600-tallets siste halvdel. Dens avslutning er satt til [[1800]] — med [[den franske revolusjon]]s terror — eller med begynnelsen av Napoleonskrigene i [[1804]] som hendige tidspunkter.<ref>Frost, Martin (2008): [http://www.martinfrost.ws/htmlfiles/enlightenment_age.html «The age of Enlightenment»]   {{Wayback|url=http://www.martinfrost.ws/htmlfiles/enlightenment_age.html |date=20071010041056 }}</ref>