Redigerer Filippo Tommaso Marinetti (avsnitt)

==Biografi==
===Bakgrunn===
Filippo Tommaso Marinetti  var født i [[Alexandria]]. Faren var en fremgangsrik jurist. Den italienske familien gav ham en franskpreget utdannelse. Han studerte i [[Egypt]] og [[Frankrike]]. Han skrev dikt på både fransk og italiensk, elsket raske biler og innledet forhold til flere snes kvinner.

===Futurist og så fascist===
Marinetti er kjent som forfatteren av ''Det futuristiske manifest'', som han skrev i [[1908]] i en rus av opprømthet etter at å ha svingt unna en [[syklist]] i sin bil.<ref>[https://www.artsy.net/artwork/filippo-tommaso-marinetti-le-duel-the-duel-i Marinetti: ''Le duel]</ref> Han fikk sitt manifest trykket på forsiden av den [[Frankrike|franske]] avisen ''[[Le Figaro]]''. I ''Futurismens grunnleggelse og manifest'' erklærte han: «Kunst (...) kan ikke være noe annet enn vold, grusomhet og urettferdighet». Videre forfekter teksten et enhetlig forhold mellom liv og kunst. Marinetti forsto vold ikke bare som en metode for å skape en estetisk effekt, men som en iboende del av selve livet. [[Georges Sorel]], hvis tanker gjorde seg gjeldende i hele det politiske spektrum fra [[anarkisme]] til [[fascisme]], sluttet seg til dette og argumenterte for viktigheten av vold. [[Futurisme]]n hadde både fascistiske og anarkistiske elementer.

Marinetti selv ble senere en aktiv tilhenger av [[Mussolini]]. Marinetti skal ha kommet opp med sine futuristiske ideer etter å kjørt av veien i bilen sin; han viser til ulykken i manifestet: han ble hjulpet opp av grøften som en ny mann. Han skisserte et nytt og høyst revolusjonært program for sine venner. Dette innebar at de skulle brenne alle broer til fortiden, «ødelegge museene, [[bibliotek]]ene, [[akademi]]er av enhver type» og synge om «store folkemengder, ruset på arbeid, på nytelse eller på opprør». «Vil lovprise krig – verdens eneste [[hygiene]] – [[militarisme]], [[patriotisme]], frihetsskapernes destruktive aksjoner, vakre ideer det er verdt å dø for, og [[kvinnehat]].»<ref>Rett kopi, s. 7</ref>

''Det futuristiske manifest'' ble lest og diskutert over hele Europa, men Marinettis først futuristiske verker ble ikke videre vellykket. Premierene på stykket ''Le Roi Bombance'' («Den festende kongen») ble forstyrret av høylytt buing fra publikum, og fra Marinetti selv, som slik introduserte et annet essensielt element i futurismen: «ønsket om å bli buet på». Marinetti utkjempet allikevel en [[duell]] med en kritiker han mente var for krass.

Med sitt ønske om å vekke forargelse, utga Marinetti i 1932 ''Futuristisk kogebok'' i den hensikt, skrev han, å revolusjonere italienernes matvaner, og dra dem bort fra 1800-tallets kulinariske smak, særlig når det gjaldt [[pasta]] som han angrep for å være selve innbegrepet av en [[småborgerskap|småborgerlig]] [[anakronisme]]. En [[dessert]]oppskrift het «Jordbærbryster»: «En rosa tallerken med to opprettstående kvinnebryst av [[ricotta]], farget rosa med [[campari]], og brystvorter av [[kandis]]erte [[jordbær]].» «[[Kubisme|Kubistisk]] grønnsakshage»: «1. Små [[selleri]]-terninger fra [[Verona]] stekt og overdrysset med paprika. 2. Små terninger av stekt [[gulerot]] overstrødd med revet [[pepperrot]]. 3. Kokte erter. 4. Små syltede løk fra Ivra overdrysset med hakket [[persille]]. 5. Små stenger av Fontina-ost. NB! Terningene skal ikke være større enn én cm.»<ref>Alain de Botton: ''Statusjag'' (s. 289-92), forlaget Damm, Oslo 2005, ISBN 82-04-10858-3</ref>

Da [[Adolf Hitler]] i [[1938]] tok med futuristiske verker i en utstilling med det [[nazisme|nazistisk]] [[propaganda]] omtalte som ''[[entartete Kunst]]'', overtalte Marinetti Mussolini til å ikke slippe utstillingen inn i Italia.

I 1942 var han med i det italienske ekspedisjonskorps som kjempet ved fronten på tysk side i [[Sovjetunionen]]. Det gikk katastrofalt, skjønt Marinetti fant mange nyttige dikteriske impulser under tiden der. Han vendte tilbake til Italia i 1943 som en syk mann, og ble ved Mussolinis side etter at han var blitt befridd og hadde grunnlagt [[Salò-republikken]]. Ennå knapt før sin død priste han den tapperhet som Mussolinis anti-partistyrker la for dagen. 

Marinetti hadde skrevet boken ''Futurismen og fascismen'' som en hyllest til fascismen som futurismens sanne arvtaker, og han endte sine dager i restene i Mussolinis Salò-republikk.<ref>Bernt Hagtveit: ''Ideologienes århundre'' (s. 50), forlaget Dreyer, Oslo 2010, ISBN 978-82-8265-004-5</ref> I oktober 1943 skrev Marinetti til Mussolini at det var hans opphold i [[Russland]] som ville ta livet av ham. Han mente det var de fire månedene ved den russiske fronten som hadde påført ham hjertesykdommen han døde av i desember 1944.<ref>[https://www.bodyliterature.com/2021/01/19/death-of-the-artists-marinettis-last-stand/ Michael Stein: ''Marinetti's last stand'', 19. januar 2021]</ref>