Redigerer Filip III Arrhidaios (avsnitt)

== Biografi ==
Arrhidaios synes aldri å ha vært noen trussel for Aleksanders rett til tronen etter Filip II, til tross for at de begge var omtrent jevngamle; ikke desto mindre, da [[satrap]]en i [[Karia]], [[Pixodaros av Karia|Pixodaros]] foreslo at sin datter som brud for Arrhidaios i 337 f.Kr., mente Aleksander det var best å forhindre dette, noe som var til betydelig irritasjon for Filip II. Hva Arrhidaios gjorde i tiden mens Aleksander var konge er uklart, men han hadde ikke noen sivile eller militære posisjon som ble gitt til ham i de tretten årene fra 336 til 323 f.Kr.

Han var tilstede i Babylon på den tiden Aleksander døde den 11. juni 323 f.Kr. En etterfølgerkrise brøt ut med en gang. Arrhidaios var den mest opplagte kandidaten, men han var mentalt uegnet til å være hersker. En konflikt ble utløst mellom [[Perdikkas]], lederen av kavaleriet, og [[Meleagros (general)|Meleagros]] som ledet [[falanks]]en (infanteriet). Den første ville vente å se om [[Roxana]], Aleksanders gravide hustru, ville føde en mannlig arving. Den andre ville velge Aleksanders nærmeste mannlige slektning. Meleagros ble myrdet, og deretter ble det bestemt et kompromiss: Arrhidaios skulle bli konge under navnet Filip, og Roxanas barn skulle bli medkonge om det viste seg å være mannlig, noe det ble, og hans navn skulle være [[Aleksander IV av Makedonia|Aleksander]]. Det ble umiddelbart besluttet at Arrhidaios skulle være konge, men ikke selv være den som styrte. Den som styrte i form av regent skulle være Perdikkas.

Da nyheten kom fram til [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]] om at Arrhidaios var blitt valgt til konge, besluttet [[Kynane]], en datter av Filip II, og en halvsøster av Arrhidaios, å reise til Asia og tilby sin datter [[Eurydike II av Makedonia|Eurydike]] som ektefelle for den nye konge. Det var en opplagt fornærmelse for regenten Perdikkas som Kynane forsøkte å forbigå. For å hindre dette ville Perdikkas sende sin bror [[Alketas]] for å drepe Kynane, men reaksjonene blant soldatene mot å drepe Aleksander den stores søster var så negative at regenten måtte oppgi forsøket og tillate at ekteskapet ble gjennomført. Fra de ble gift var den viljeløse Arrhidaios underlagt viljen til sin hustru, en stolt og bestemt kvinne som aktet å utnytte sin manns posisjon til å samle mest mulig makt og myndighet.

Eurydikes sjanse kom i [[Diadokenes krig|den første krigen]] til diadokene som forseglet Perdikkas' skjebne. Etter at han var blitt myrdet, måtte en ny avtale etableres mellom diadokene. Det skjedde ved Triparadisos i [[Syria]] i 320 f.Kr. Eurydike beveget seg behendig nok til å få fjernet de to første utpekte regentene [[Peithon]] og [[Arrhidaios (general)|Arrhidaios]], men hun var ikke i stand til å forhindre mektige [[Antipatros]]. Han ble gjort til den nye regenten for Aleksanders veldige rike, og Arrhidaios og Eurydike ble tvunget til å følge ham til Makedonia.

Regenten døde av naturlige årsaker det påfølgende året, men han hadde ikke nominert sin sønn [[Kassandros]] som sin etterfølger. Det ble isteden en venn av ham, [[Polyperkon]], noe Kassandros ikke kunne akseptere, og det utløste [[Diadokenes krig|den andre krigen]] blant diadokene. Igjen så Eurydike krigen som en mulighet for å frigjøre Filip Arrhidaios fra kontrollen til sin regent. En mulighet åpnet seg i 317 f.Kr. da Kassandros forviste Polyperkon fra Makedonia. Hun allierte seg øyeblikkelig med Kassandros og fikk sin ektemann til å utnevne ham som den nye regenten. Kassandros gjengjeldte dette med å etterlate henne med full kontroll over Makedonia mens han selv dro for å drive krig i Hellas.

Men alt dette viste seg å være flyktig. Det samme året, 317 f.Kr., allierte Polyperkon og [[Olympias]] seg med [[Aiakides av Epirus|Aiakides]], konge av [[Epirus]], og sammen invaderte de Makedonia. Eurydike fikk samlet hæren for å møte trusselen, men makedonerne nektet å kjempe mot Olympias, deres tidligere dronning, og mor til Aleksander den store, og deserterte. Eurydike hadde ingen annen sjanse enn å dra Arrhidaios etter seg i en desperat flukt, men de ble fanget inn ved [[Amfipolis]] og kastet i fengsel. Det var åpenbart at Filip III Arrhidaios var ufarlig som person, men altfor farlig som det symbol han representerte. Den 25. desember 317 f.Kr. fikk hun ham henrettet mens hans hustru Eurydike ble tvunget til å begå selvmord.