Redigerer Feldmann-saken (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[File:Snublestein for family Feldmann Kapellveien.jpg|thumb|Snublestein til minne om familien Feldmann som bodde i [[Kapellveien (Oslo)|Kapellveien]] 15 A, på [[Grefsen]] i Oslo.]]
To norske [[grenselos]]er (Håkon Løvestad, født 24. august 1918 i Trøgstad<ref>Trøgstad klokkebok (Kildeinformasjon: Østfold fylke, Båstad i Trøgstad, Klokkerbok nr. II 1 (1911–1925), Fødte og døpte 1918, side 15.)</ref>, og Peder Pedersen) myrdet ekteparet Rachel og Jakob Feldmann og senket likene i et tjern. Rachel (eller Rakel) Feldmann var født Freimann i 1891 i [[Det russiske keiserdømmet|Russland]] og Jacob Feldmann var født 1891 i Russland. De kom til Norge i 1912. Mordene skjedde trolig 27. oktober 1942.<ref name=":0" /> Losene var hyret for å frakte ekteparet til sikkerhet i [[Sverige]], men oppdaget at de bar på verdier. De drepte ekteparet og stjal {{formatnum:12000}} kroner eller tilsvarende to årslønner, og andre eiendeler. De ble frikjent i [[tingretten]] og [[lagmannsretten]] etter å ha innrømmet drapene.

Liket av Jakob Feldmann ble oppdaget i [[Skrikerudtjern]] i [[Trøgstad]] 22. mai 1943, og 30. mai fant man også liket av Rachel Feldmann. Saken ble raskt «henlagt til observasjon». Noen avhør ble gjennomført i vinteren 1945–1946, og vitner hevdet at det hadde vært kontakt mellom fru Feldmann og broren til en av grenselosene. Broren sa i avhør med lensmannen i Trøgstad at et jødisk ektepar hadde vært innom i det aktuelle tidsrommet i 1942, men han hevdet at dette kun var bekjente av Feldmanns. Sommeren 1946 ble saken igjen lagt til side og fornyet etterforskning ble ikke satt i gang før avisene tok opp saken i januar 1947.

En jødisk bekjent av Feldmann hadde støtt på grenselosene i Sverige og mente at en av disse benyttet gulluret til Jakob Feldmann. Da den nevnte broren igjen ble avhørt, innrømmet han til slutt at ekteparet som hadde kommet til gården i oktober 1942 faktisk var Feldmanns. Grenselosene ble konfrontert med mistankene i januar 1947. Begge innrømmet forholdet og de ble satt i varetekt 31. januar og 1. februar 1947.

Losene vedsto seg drapene, men argumenterte med at flukttraseen sto i fare for å bli kompromittert til tyskerne og at de hadde handlet i nødverge. Flere mektige [[Milorg]]-medlemmer vitnet i grenselosenes favør.<ref>{{Kilde bok |forfatter=Egil Ulateig |forfatterlenke=Egil Ulateig |år=1999 |tittel=De gode mot de onde: verdenskrig, partisankrig, likvidasjoner og folkerett |isbn=82-995-2990-5 |sted = Lesja |forlag=Forl. Reportasje |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082200034 |side=88}}</ref>

De ble frifunnet for drapene, men dømt for underslag av penger og et gullur paret hadde hatt på seg. Det var uklart om losene drepte paret for vinnings skyld eller for å sikre organisasjonen og flyktningruta. Frifinnelsen henger sammen med usikkerheten omkring dette.

Håkon Løvestads bror [[Karsten Løvestad|Karsten]] drepte 22. oktober 1942 politimannen [[Arne Hvam]] på toget til Halden da han skulle lose flyktninger, blant andre Feldmann-parets sønn Hermann (deres eneste barn, født 1918 i Trondheim), over grensen. Hermann ble tatt til fange etter at han rømte fra Halden-toget i fart. Hermann Feldmann var internert på Grini og ble deportert 24. februar 1943. Hermann var fange i Auschwitz (trolig arbeidsleiren Monowitz) og forsvant derfra trolig henrettet 20. august 1943. Karsten Løvestad ble henrettet på Trandum 3. september 1943.<ref name="Ulstein" /><ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1949 | tittel = Våre falne | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020801077 | side = 590}}</ref>