Redigerer Fekting (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Saint-George_D'Eon_Robineau.jpg|mini|upright=1.6|Oppvisningsduell med florett mellom fektemestrene [[Joseph Bologne|Joseph Bologne, Chevalier de Saint-Georges]] og [[Charles Éon de Beaumont|Charles de Beaumont, Chevalier d'Éon]] 9. april 1787 i [[Carlton House]], London]]
Moderne fekting har sine fjerne røtter i gammel [[krigskunst]], og helt tilbake i det gamle [[Egypt]] fantes det skoler for sverdkamp. Seinere skulle blant annet grekerne, romerne og våre egne [[viking]]er se verdien i å lære seg våpenbruk. Å kunne svinge sverdet skikkelig var livsviktig for enhver kriger. Utover middelalderen utviklet våpnene seg kontinuerlig for å holde tritt med stadig bedre rustninger. Dette kappløpet tok slutt etter hvert som kruttvåpen gradvis fortrengte både sverd og rustninger fra slagfeltet.

Moderne fekting har sine aner fra den europeiske [[renessansen]]. Sverdet hadde blitt mindre viktig i krig, men var til gjengjeld det foretrukne våpenet i private dueller, spesielt i adelskretser. I [[1500-tallet]]s [[Spania]] ble sverdet en del av det sivile dagligantrekket, og fekteskoler sørget for å gi unge adelsmenn kyndig opplæring i effektiv duellering. Den nye fektingen brakte med seg nye, lettere [[våpen]], beregnet for hurtige støt heller enn tunge hugg. [[Florett]]en dukket opp som undervisningsvåpen, og fektekunsten ble del av det adelige dannelsesidealet. I flere land ble det etterhvert forbud mot privat duellering, eller man søkte i det minste å begrense mannfallet ved å sørge for at kampene ble stoppet straks noen var stukket til blods («first blood»). Den samme regelen ble gjort gjeldende i den seinere kårdefektingen, ved at hele kroppen ble gyldig treffområde og ikke bare de vitale områdene.