Redigerer Faustina Bordoni (avsnitt)

== Liv og virke ==
Bordoni ble født inn i en fornem venetiansk familie og fikk sin kunstneriske utdannelse blant annet av brødrene [[Alessandro Marcello|Alessandro]] og [[Benedetto Marcello]] og ikke minst av komponisten og sangeren [[Michelangelo Gasparini]] som drev en sangskole i Venezia.

Høsten 1716 gjorde Bordoni en sensasjonell debut under premieren av [[Carlo Francesco Pollarolo]]s opera ''Ariodante'' i Venezias ''Teatro San Giovanni Crisostomo''. Hun sang ved denne og andre teaterscener i Venezia fram til 1725. I 1718 og 1719 opptrådte hun sammen med en annen av tidens store sangere, sopranen [[Francesca Cuzzoni]].

Fra 1726 var Bordoni engasjert ved ulike teatre i [[London]]. [[Georg Friedrich Händel]], som skrev flere stykker for henne, uttalte at han gjerne samarbeidet med henne. I 1727 opptrådte hun igjen sammen med Francesca Cuzzoni, denne gangen  på [[Her Majesty’s Theatre|''King's Theatre'']] i London. Under sesongavslutningen 6. juni samme år gikk de to divaene løs på hverandre på scenen. Episode som vakte slik oppmerksomhet at begge fikk engasjementer over store deler av Europa. Bordoni opptrådte de neste årene i [[Parma]], [[Firenze]], [[Torino]], [[Milano]], [[Roma]] og [[Venezia]], og var under disse turneene den best betalte sangerinnen i Europa.

I 1730 giftet Bordoni seg med den tyske komponisten [[Johann Adolf Hasse]]. Årene etter var begge engasjert ved ''[[Semperoper|Dresdner Hofoper]]''. Her var hun den ubestridte [[Primadonna|prima donna]] fram til 1747, da stemmen hennes begynte å vise de første aldringstegnene. Hoffet fant en etterfølger i sopranen [[Regina Mingotti]], som selv om hun var engasjert som andre sangerinne, snart lå i en bitter konflikt med Bordoni. Tvisten ble først bilagt etter at Mingotti fikk et års engasjement i [[Napoli]] i 1750. Året etter tok Bordoni avskjed med scenen og Mingotti ble hennes etterfølger som prima donna i Dresden. Konflikten er dokumentert i en korrespondanse mellom [[Libretto|librettisten]] [[Pietro Metastasio]] og [[Johann Georg Pisendel|Pisendel]].

Etter [[syvårskrigen]] ble ''Dresdner Hofoper'' stengt. Bordoni og ektemannen Hasse reiste til [[Wien]] der de bodde noen år før de slo seg ned i Venezia.<ref>[[Constantin von Wurzbach]]: [https://de.wikisource.org/wiki/BLK%C3%96:Hasse,_Faustina Hasse, Faustina] i ''[[Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich]]''. Bind 8, Verlag L. C. Zamarski, Wien 1862, s. 41 f.</ref> De fikk to døtre, begge utdannet seg til sangere.

Til forskjell fra rivalen Cuzzoni, som døde i ytterste fattigdom, kunne Bordini glede seg over en lykkelig og velstående alderdom. Etter et besøk i 1772 beskrev [[Charles Burney]] henne som ''«en liten, brunhårig, følsom og livlig gammel [dame] … som fortsatt har mye igjen av … skjønnheten hun var så berømt for i sin ungdom.»''<ref>«a short, brown, sensible, and lively old … with good remains … of that beauty for which she was so much celebrated in her youth.»</ref>

Komponisten [[Johann Joachim Quantz]] berettet at Bordonis stemme ikke var omfangsrik, men innen sin begrensning svært vakker, artikulert og briljant.