Redigerer Fatimidene (avsnitt)

== Historie ==
Fatimidene var etterkommere etter [[Fatima az-Zahra|Fatima]], datter til profeten [[Muhammed]], ifølge fatimidene selv. Fatimidestaten tok form blant de berberske [[Kutama]], folket i det som i dag er [[Algerie]]. I 909 grunnla fatimidene den tunisiske byen [[Mahdia]] som sin hovedstad. I 947 flyttet de hovedstaden til [[Al-Mansuriya]]. I 969 erobret de Egypt og grunnla den nye byen [[Kairo]], som ble hovedstad i kalifatet. Egypt ble da det politiske, kulturelle og religiøse senteret i staten. 

Den herskende eliten i staten hørte til [[ismailitten|Ismaili-grenen]] av sjiismen, og det samme gjorde lederne i dynastiet. De var også en del av rekken som var [[kalif]]er, som anerkjent av ortodokse muslimer. Derfor er dette en sjelden periode i historien der etterkommere etter Ali ibn Abi Talib, via profetens datter, Fatima (derfor navnet fatimider), og kalifatet var samla til en viss grad, utenom den siste perioden av [[Rashidun-kalifatet]] under [[Ali ibn Abi Talib|Ali]] selv. 

Kalifatet utøvde ofte stor religionsfrihet overfor ikke-ismailiske sekter av islam, i tillegg til respekt for [[jøder]], [[maltesere|maltesiske kristne]] og [[koptere|koptiske kristne]].<ref>{{Cite book| last = Wintle| first = Justin| title = History of Islam| url = https://archive.org/details/roughguidehistor0000wint| publisher = Rough Guides Ltd|date=mai 2003| location = London| pages = [https://archive.org/details/roughguidehistor0000wint/page/136 136]–7| isbn = 1-84353-018-X }}</ref> Fatimidekalifatet atskilte seg også på grunn av den sentrale rolle som [[berbere|berberne]] spilte ved opprettelse og tidlig utvikling på militære og politiske nivåer. 

I løpet av sent 1000-tall og 1100-tallet var Fatimidekalifatet i nedgang, og i 1171 ble landet invadert av [[Saladin|Ṣalāḥ ad-Dīn]], som grunnla [[Ayyubidedynastiet]] og innlemmet staten i [[Abbasidekalifatet]].<ref>{{Cite book|last=Baer|first=Eva|title=Metalwork in Medieval Islamic Art|year=1983|publisher=[[State University of New York Press|SUNY Press]]|isbn=9780791495575|page=''xxiii''|url=http://books.google.co.uk/books?id=s__yi4pD-VEC|quote=In the course of the later eleventh and twelfth century, however, the Fatimid caliphate declined rapidly, and in 1171 the country was invaded by Ṣalāḥ ad-Dīn, the founder of the Ayyubid dynasty. He restored Egypt as a political power, reincorporated it in the Abbasid caliphate and established Ayyubid suzerainty not only over Egypt and Syria but, as mentioned before, temporarily over northern Mesopotamia as well.}}</ref>

Begrepet fatimid er noen ganger brukt til å definere innbyggerne av [[kalifat]]et. Den styrende eliten av staten tilhørte den [[ismaili|ismaeliske]] linjen av [[sjiaislam]]. Lederne av dynastiet var også sjiaismaliske [[imam]]er, samtidig hadde de påvirkning på ismaeliske muslimer. De var også en del av den av rådgivere sambandet til kalifen, som de stor sett ble sett på av de fleste muslimer, den eneste perioden hvor sjiaimamene og kalifatet var forent siden kalifatet til Ali.