Redigerer
Fasadeisolering
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Beskrivelse== Lyd spres gjennom sprekker og andre utettheter, og ved at lydbølgene forplanter seg gjennom bygningskonstruksjonen. Fasadeisolering krever derfor at en bygger tett og tungt. Dette er presisjonsarbeid, og for maksimal virkning kreves gode kunnskaper om [[akustikk]] og om ulike materialers egenskaper – en må bl.a. ta med i beregningene at noen materialer utvider seg eller krymper når temperaturen eller luftfuktigheten varierer. Dette, sammen med høye materialkostnader, gjør fasadeisolering temmelig kostbart. Men også enklere og billigere gjør-det-selv-arbeid, f.eks. i forbindelse med ENØK-tiltak, kan ha en viss virkning. Lyd utenfra finner veien inn i bygninger gjennom: *Yttervegger – Her er tiltak mest aktuelt hvis ytterveggene er lette, eller i forbindelse med ENØK. Mest effektivt mot støy er utvendig eller innvendig etterisolering med tunge materialer. *Vinduer – De beste ''lydisolerende vinduene'' er tunge og dype, dvs. med tykke glass og forholdsvis stor avstand mellom glassene. En forenklet løsning er et tilleggsvindu i stor avstand. Det kan være aktuelt hvis en vil redusere kostnadene og beholde fasadens utseende. Også tetningslister kan gi en viss støyreduksjon. Det samme kan bruk av tette gardiner. *Dører – Også dører må være tunge og tette for best mulig støydemping. *Ventiler og luftekanaler – En tett konstruksjon krever balansert eller mekanisk ventilasjon for å unngå fukt, høy sommertemperatur og andre former for dårlig [[inneklima]]. ===Supplerende tiltak=== Støyen kan reduseres en god del hvis soverom og andre støyfølsomme rom plasseres i en ''stille sone'' vendt bort fra støykilden, og med gjennomgående innervegg og lukkede dører mot de rommene som vender ut mot støykilden.<ref>Sigurd Solberg, Kilde Akustikk: Sakte fart mot bedre forebygging av støy. Støymåler’n 3/2009, s. 13-15.</ref> Stillesoning har omtrent samme virkning som en støyreduksjon på 6 dBA ([[desibel]]A) – dvs. som om en fjerner tre av fire biler på en vei, eller halverer kjørefarten.<ref name="ReferenceA">{{kilde www |url=http://stoyforeningen.no/faktaark/maaling-av-stoynivaaet |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-12-18 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101204164343/http://stoyforeningen.no/faktaark/maaling-av-stoynivaaet |arkivdato=2010-12-04 }}</ref> Ved en vei med et utendørs støynivå på 55 dBA vil andelen støyplagede på soverommet reduseres fra ca. 75 % på støysiden til 35 % på stillesiden.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon