Redigerer Farmakos (avsnitt)

== Ritualet ==
I vanskelige tider gjerne på grunn av hungersnød, invasjon, pest eller lignende kunne en slave, en krøpling eller en kriminell bli valgt ut og forvist fra samfunnet for på den måten å rense samfunnet for det problematiske.

Enkelte [[Skolia|skolier]] i manuskrifter stadfester at ofrene ble drept ved å bli styrtet ut fra en klippe eller brent på bål, men moderne forskere betviler dette. De viser til at den tidligste bevarte kilden for farmakos, poeten [[Hipponax]] (som levde i 6. århundre f.Kr.), beskrev at ofrene ble slått og steinet, men ikke henrettet.

I boka ''Aesop in Delphi'' (1961) diskuterer forfatteren Anton Wiechers parallellene mellom [[Æsop]]s skjebne og farmakos-ritualet. Som eksempel nevnes at Æsop skal ha vært svært deformert, slik også farmakos-ofrene noen ganger er beskrevet, og at Æsop ble henrettet i [[Delfi]] ved å bli kastet utfor en klippe.<ref>{{kilde bok|url=https://books.google.no/books/about/Aesop_in_Delphi.html?id=pmcJzQEACAAJ&redir_esc=y |tittel=Aesop in Delphi|forfatter=Anton Wiechers|utgivelsesår=1961|forlag=Hain}}</ref>

I nyere tid har forfatterne Walter Burkert og René Girard skrevet moderne tolkninger av farmakos-ritualet. Ifølge Burkert har mennesker blitt «fetet opp» og ofret. Asken deres skal deretter ha blitt spredd på havet som et renselsesritual.<ref>Walter Burkert, ''Greek Religion'', s. 82.</ref> Girard drøfter også sammenhengen mellom [[katarsis]], ofring og renselse.<ref>René Girard, ''I See Satan Fall Like Lightning'', ss. 37–38, 51, 78, 131</ref> Enkelte forskere har også prøvd å se sammenheng mellom praktiseringen av [[ostrakisme]] og farmakos. Ostrakisme var en form for utestengelse hvor en ledende politiker (i Athen) kunne bli «stemt ut» av et flertall av borgerne og måtte gå i eksil for en periode. Dette var imidlertid en ordning for et begrenset tidsrom, og sammenhengen er omstridt.