Redigerer
Falskmyntneri
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == Falskmyntneri har historisk sett vært ansett for å være grov [[kriminalitet]], og falskmyntnere risikerte [[dødsstraff]]. === Middelalder === I Norge begynte de første kjente tilfellene av falskmyntneri på [[1200-tallet]]. I [[1910]] ble det under [[veiarbeid]] i [[Kalfaret|Kalfarlien]] - den tidligere Haremsmarken - i [[Bergen]] funnet nærmere 1.800 falske [[penning]]er fra kong [[Eirik Magnusson]]s tid. Myntene var godt laget, men nesten uten [[sølv]]. De bar heller ikke preg av slitasje, så det er mulig de ikke ble brukt i det hele tatt. Myntene hadde trolig kommet fra utlandet for å bli satt i sirkulasjon i Bergen. Slik forfalskning var [[ubotamål]] etter [[Magnus Lagabøte]]s landslov fra 1276, og ble straffet med [[fredløshet]].<ref>[https://www.dokpro.uio.no/umk/funn/kalfar.html Myntfunn i Kalfarlien i Bergen]</ref> På øya [[Hjelm (øy)|Hjelm]] utenfor [[Jylland]] ble det på samme tid produsert falske mynter i stort omfang. Falskmyntnerne var personer som hadde blitt [[fredløs]]e etter drapet på den danske kong [[Erik Klipping]]. Kanskje var myntene som ble funnet i [[Bergen]], fremstilt på Hjelm.<ref name=NH_Johannesen>Norgeshistorie.no, Finn Erhard Johannessen: [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1224-falskmyntnere-gjennom-tidene.html «Falskmyntnere gjennom tidene»]. Hentet 7. des. 2016.</ref> [[Fil:Justismuseet. Counterfeit money etc. (falske penger) in Norway. Falskmyntner Marinus Søby Fjeldgård; falsk tikroneseddel 1924. Norwegian National Museum of Justice, Trondheim 2019-04-10 DSC03248.jpg|thumb|Falsk tikroneseddel innlevert til Norges bank i Trondheim i 1924, og falskmyntneren bak som fikk fem års fengsel i 1930.<ref>[https://digitaltmuseum.no/011025364375/falsk-pengeseddel]</ref><ref>[https://digitaltmuseum.no/021025992162/fangearbeid-av-marius-dobye-fjeldgaard]</ref>{{byline|Fra Justismuseet, 2019}}]] === Moderne tid === I 1647 fikk to [[soldat]]er i [[København]] som hadde prøvd å utmynte penger, [[pekefinger|pekefingrene]] hugget av og spikret fast på [[galge]]n som var oppstilt på «[[Amager]] torg» (våre dagers [[Christianshavns Torv]]).<ref>[https://www.krigsvidenskab.dk/emne/lidt-om-kobenhavns-militaere-rettersted Carl von Kohl: ''Lidt om Københavns militære Rettersted'', 13. august 1948]</ref> Innføring av pengesedler gjorde det lettere å forfalske penger. Mot slutten av [[1700-tallet]] begynte man å gi sedlene et mer komplisert [[design]], nettopp med tanke på å forebygge falskmyntneri. Imidlertid ble [[kopi]]eringsteknikken også stadig bedre, slik at forfalskningen fortsatte. De siste [[henrettelse]]ne på [[Kongens Nytorv]]s [[skafott]] 7. desember [[1758]] gjaldt pengefalsk, foretatt av nordmannen Frederik Hammond (1719-58) og hans svenske bestyrer, Anders Sundblad, begge velansette borgere. Hammond hadde hatt [[Ludvig Holberg]] som studieveileder og gjort karriere som [[kanselliråd]], før et feilslått [[industri]]foretak på [[Eidsvold]] (som han omdøpte til Fridrichsvold) fristet ham til å trykke opp falske verdipapirer for {{formatnum: 40000}} [[riksdaler]].<ref>Nagel, Anne-Hilde: «Fredrik Hammond» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 31. januar 2025 fra [https://nbl.snl.no/Fredrik_Hammond]</ref> En av Norges mest kjente falskmyntnere er [[Jens Amundsen Fenstad]] ([[1778]]-[[1825]]). Fenstad lærte å forfalske sedler av en medfange på [[tukthuset i Trondheim]] i [[1807]]. [[1812]] ble han arrestert for falskmyntneri. Fenstad ble dømt til døden i [[1818]], men han ble [[benåde]]t av kongen, og fikk i stedet livsvarig arrest på [[Bergenhus festning]]. Da Fenstad kom til Bergenhus, fortsatte han imidlertid å produsere falske sedler, og han ble igjen dømt til døden, for deretter å bli benådet igjen. Dette gjentok seg flere ganger, men til slutt ble han ble dømt til døden for fjerde gang. Fenstad ble [[henrettet]] i [[1825]], som den siste som ble henrettet for falskmyntneri i Norge. En annen kjent falskmyntner er [[svenske]] Carl Napoleon Svensson fra [[Trollhättan]], også kalt «Trollhätte-Svensson».<ref>[https://numismatik.se/2falska/Legendarer/Trollhatte-Svensson.php «Trollhätte-Svensson», ''numismatik.se]</ref> Svensson var [[urmaker]], men ble berømt som falskmyntner, og opererte i [[1880-årene]], både i Norge og i Sverige. Han fremstilte [[stempler]] til preging av mynter ved hjelp av [[elektrolyse]], og produserte rundt tusen svenske og norske kronestykker, 50-øringer og 25-øringer. Svensson ble dømt til fem års straffarbeid og [[Utvandring til Amerika|utvandret]] til [[USA]] da han hadde sonet ferdig.<ref name=NH_Johannesen/> [[Knud Bull|Knud Geelmuyden Bull (1811–89)]], [[fiolinist]]en [[Ole Bornemann Bull]]s bror, prøvde å få trykket falske norske [[daler]]sedler i [[London]] og ble dømt til [[eksil|forvisning]] i [[Australia]], der han ble en anerkjent landskapsmaler.<ref>«Knud Geelmuyden Bull» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 16. november 2022 fra [https://snl.no/Knud_Geelmuyden_Bull]</ref><ref>{https://rst.org.au/artstory-9-knut-bull/ «Knut Bull», ''artstory]</ref> Helt frem til [[andre verdenskrig]] dukket det stadig opp falske mynter i Norge. De skyldige var vanligvis praktisk anlagte personer med dårlig økonomi som arbeidet på [[verksted]]er eller hadde laget seg produksjonsutstyr hjemme. Disse myntene hadde ofte svært god kvalitet, men produksjonen hadde ikke noe stort omfang.<ref name=NH_Johannesen/> Verdens største falskmyntneroperasjon var [[Operasjon Bernhard]], en tysk plan fra [[andre verdenskrig]] som gikk ut på å oversvømme Storbritannia med falske pengesedler for å destabilisere økonomien. Dyktige fagfolk som var fanger i [[konsentrasjonsleir]]en [[Sachsenhausen]], ble satt på oppgaven.<ref>[https://www.jewishvirtuallibrary.org/operation-bernhard «Operasjon Bernhard», ''Jewish library]</ref> <gallery> Justismuseet. Counterfeit money etc. (falske penger) in Norway. Counterfeit 19th-century coins (Falske mynter). Norwegian National Museum of Justice, Trondheim 2019-04-10 DSC03258.jpg|Falske norske mynter, de fleste fra tiårene før og etter 1900.{{byline|Fra Justismuseet, 2019}} Justismuseet. Counterfeit money etc. in Norway. Forged lottery ticket. Forfalsket lodd i Pengelotteriet 1936. Norwegian National Museum of Justice, Trondheim 2019-04-10 DSC03256.jpg|Falsk loddseddel i [[Det norske pengelotteri]] 1936.{{byline|Fra Justismuseet, 2019}} Justismuseet. Counterfeit money etc. in Norway. Falske tusenkronersedler 1989. Norwegian National Museum of Justice, Trondheim 2019-04-10 DSC03262.jpg|Falske tusenkronersedler fra et ''[[offset]]''-trykkeri i [[Trondheim]] i 1993.<ref>[https://digitaltmuseum.no/011025364378/falskmyntneri]</ref>{{byline|Fra Justismuseet, 2019}} </gallery>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon