Redigerer Første fransk-dahomeiske krig (avsnitt)

== Forløp ==
Kongedømmet Dahomey hadde vært det dominerende maktsentrum i denne delen av Afrika fra tidlig 1700-tall av,<ref>Law 1988, s. 431</ref> og hadde aktivt deltatt i [[Den atlantiske slavehandelen|den transatlantiske slavehandelen]] ved å selge slaver til europeiske handelspartnere.<ref>Law (1986), s. 240</ref> Etterhvert ble imidlertid slavehandelen avviklet fra europeisk side, der stadig flere land innførte restriksjoner og lover mot slavehandel.<ref name=":72">Monroe (2016)</ref> Isteden ble [[palmeolje]] en viktig handelsvare.<ref name=":72" />

Franskmennene ønsket kontroll over kystbyen [[Cotonou]], for å sikre adgangen til områdene for den største palmeoljeproduksjonen. Cotonou var opprinnelig en liten fiskerlandsby, men [[kong Gezo]] skal ha grunnlagt en større by her, som oppsamlingssted for slaver som skulle skipes ut fra området. I juli 1863 inngikk den franske visekonsulen en muntlig avtale med Dahomeys representant i byen. Franskmennene mente avtalen betydde at Dahomey avsto Cotonou til Frankrike, noe kong Glele bestemt avviste. Han hadde bare ment at avtalen ga dem tillatelse til å drive handel der, og fortsatte å kreve inn toll fra byen.<ref name=":13">Alpern (1998), s. 192–193</ref>

I november 1889 sendte Frankrike en delegasjon til Abomey for å sikre sitt krav til Cotonou, og tilby å betale en årlig leie til [[kong Glele]]. Han var døende, og sønnen, kronprinsen som senere ble [[kong Behanzin]], tok imot dem, men ville ikke inngå noen avtale. Franskmennene hadde allerede forberedt seg på en væpnet konflikt med Dahomey. De hadde satt opp en høy [[palisade]] i Cotonou, og tidlig i 1890 hadde de bygd opp en styrke på rundt 360 mann, de fleste (299) var afrikanske skyttere, fra [[Ghana]] og [[Senegal]], opplært av franske militære.<ref name=":13" />