Redigerer Føringsbåt (avsnitt)

== Føringsbåten ==
På slutten av 1970-tallet ble [[Torgunrudbåten]] funnet utenfor [[Torgunrud]] i [[Feiring]]. Det har vært en føringsbåt fra begynnelsen av 1800-tallet. Båten ble trolig brukt av Feiring Jernverk rundt 1800. Båten har vært nesten 60 fot lang og 18 fot bred, klinkbygget med krumme stevner. Den var flatbunnet med solid kjøl.<ref>{{Kilde www |url=http://www.mjossamlingene.no/index.php/mjoshistorie/89-skipsfarten-pa-mjosa-for-1840-og-jaktene |tittel=SKIPSFARTEN PÅ MJØSA FØR 1840 - og JAKTENE |besøksdato=2015-10-17 |arkiv-dato=2016-03-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304221343/http://www.mjossamlingene.no/index.php/mjoshistorie/89-skipsfarten-pa-mjosa-for-1840-og-jaktene |url-status=yes }}</ref>. Funnet har gitt et godt innblikk i hvordan føringsbåtene så ut før dampbåtene kom rundt [[1840]]. Det viser også at båtbyggertradisjonen i Mjøsregionen ikke har gått gjennom store endringer de siste  århundrene.

Torgunrudbåten var en stor farkost. Den har vært spissgattet med krumme stevner, som også er dokumentert på fotografi av de siste føringsbåtene. Den var kledd med relativt smale hudbord, som på [[mjøsjakt]]ene, og var klinkbygd med en lengde på ca. 19 til 20 meter. Føringsbåten har vært relativt flatbunnet med en solid kjøl, en forutsetning for å legge til ved de grunne mjøsstrendene. Dessverre er kunnskapen om riggingen på føringsbåtene ikke bevart for ettertiden. Det lille vi vet er farget av negativ omtale fra 1830-årene. Hovedsakelig er dette av embetsmenn og avisfolk som beskriver føringsbåtene i forhold til datidens moderne farkoster. De fleste historikere antok at riggingen var råseil, men nå er det er også kommet fram at gaffelrigg, som tillot båten å krysse, formodentlig er blitt brukt.

Fra [[Hamarkrøniken]], som ble nedskrevet på midten av 1500-tallet, beskrives føringsbåter: «''Vdi Hammers by vaare besynderlige kiøbmend, som førde deris jachter oc baade...''». Fra [[1705]] fortelles om en båt ved Feiring Jernverk, med seil og redskap av tau og jernanker, med en lastekapasitet på 50 tønner, og som hadde en verditakst på 40 daler (en betydelig sum den gang). Det var utenfor dette viktige jernverket at vraket av Torgunrudbåten lå.  De fleste føringsbåtene var mindre, og kunne laste mellom 7,5 og 10 tonn.