Redigerer Færder (avsnitt)

== Geografi ==
[[Fil:Tjøme Mostein.JPG|thumb|Færder kommune er kjent for sin vakre skjærgård, og store deler av denne inngår i [[Færder nasjonalpark]]. Bildet er fra øya [[Mostein]]. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Fil:Tjøme Kløvningen ferge.JPG|thumb|[[Svaberg]] renvasket av [[Skagerrak]] på øya [[Kløvningen]]. Ferga passerer på vei mot [[Sandefjord]]. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Fil:Tjøme-Moutmarka-skuringsstriper.JPG|thumb|[[Sva]]berg med [[skuringsstripe]]r fra [[istiden]] i [[Moutmarka]] ved [[Verdens Ende]].{{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]

=== Topografi ===
Færder kommune er kjent for sin vakre [[skjærgård]] som for en stor del ligger innenfor [[Færder nasjonalpark]]. Omtrent 650 øyer og holmer hører til kommunen; de fleste av disse er ubebodde.

Nøtterøy, den største av øyene, er preget av store sammenhengende jordbruksarealer, med små åser spredt som holmer over de store, flate arealene med gammel sjøbunn. Dessuten setter det store [[Raet|Vestfoldraet]] sitt preg på den nordligste delen av kommunen. I den søndre og østre delen av kommunen er landskapet kupert med knauser, kløfter og [[sva]]berg. 
 
Øyene i Færder kommune har [[strand|strender]], [[våtmark]]er, [[skog]]er og [[kulturlandskap]] med en rik vegetasjon og flere sjeldne [[art]]er. Skogene er små, men omfatter flere typer, fra verneskog ved kysten som skjermer innenforliggende skog, via løvskog til mørke granskogsområder. Planter og svaberg i strandsonen er utsatt for stor slitasje fra det omfattende [[friluftsliv]]et på øyene.

På nordre del av Tjøme ligger kommunens største innsjø, [[Kynna (Færder)|Kynna]], et vann som er rikt på dyreliv.<ref name="Innsjødatabase">{{NVE Atlas |kartlag=Vassdrag – Innsjødatabase |dato= 15. januar 2018}}</ref> I nord og sør har Kynna rike [[våtmark]]sbiotoper. Kynna dreneres mot Vrengensundet, og vannfallet ble på begynnelsen av 1900-tallet brukt som drivkraft for en [[mølle]]. På Nøtterøy ligger [[Strengsdalsvannet]] som dreneres nordover gjennom bekker med lite fall.

Færder kommune har et landareal på nær 100&nbsp;km²; arealet i sjø er mye større. Produktiv jord utgjør ca. 20 % av arealet, mens produktiv skog utgjør ca. 25 %.<ref name=nk2002.82-991504-2-6/>

Kommunens høyeste punkter ligger på Nøtterøy: [[Vetan (Færder)|Vetan]] 99,9 moh, [[Vardås (Færder)|Vardås]] 89,6 moh og [[Teieskogen]]s 88,4 moh. De høyeste åsene på Tjøme er [[Herkelås]] (80,3 moh) og [[Holtekjæråsen]] (78,0 moh).<ref>[https://norgeskart.no/#!?project=seeiendom&layers=1002,1014&zoom=10&lat=6572162.66&lon=242941.07&sok=F%C3%A6rder&markerLat=6574029.3670921745&markerLon=238082.07808397242&p=searchOptionsPanel www.norgeskart.no] </ref>

=== Geologi ===
Hele Færder kommune ligger i den geologiske formasjonen som kalles [[Oslofeltet]]. Nordre del av Færder kommune dekkes av [[rombeporfyr]], lava av samme type som en finner over store deler av Østlandet. Den finnes på Ramdal, Ormøy, Fjærskjær og Tørfest. Rombeporfyr størknet på jordoverflaten og er en type [[dagbergart]]. Ellers består berggrunnen i kommunen av [[dypbergart]]er, først og fremst [[larvikitt]]. Dette er en stein som brytes kommersielt i søndre del av Vestfold; men flere steder i Færder kommune har det vært steinbrudd av denne typen. En rødbrun variant som kalles [[tønsbergitt]] finnes fra Husøy til Bolærne. Den vanligste bergarten er en mørk grå eller blå larvikitt (monzonitt). [[Tjøme-vulkanen]], som var aktiv i permtiden, og hadde sentrum i Holtane-området, forårsaket kraftige sprekker i larvikitten slik at smeltemasser kunne trenge seg fram. På Tjøme og sørlige del av Nøtterøy er det vanlig å  finne ganger med en rødbrun bergart som kalles [[syenitt]]. Det er også [[diabas]]ganger med en mørk og finkornet gangbergart fra den permiske vulkanske aktivitet i Oslofeltet.
<ref name="Naturmiljø1990">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Naturmiljø og kulturlandskap på Nøtterøy | utgivelsessted = xx# | forlag = Nøtterøy kommune, Hovedutvalget for kultur, natur og miljø | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010101903008 | side = 6-10}}</ref>

Løsmassene som består av [[morene]]-, [[sand]]- og [[leire]]jord har på langt nær samme alder som berggrunnen; løsmassene har kommet på plass under isavsmeltingen etter siste istid. Isavsmeltingen og landhevningen - som fremdeles pågår - er to geologiske prosesser som er relevante. For 20000 år siden lå en 2500 meter tykk isbre over det som i dag er Færder kommune og brefronten lå da i Tyskland.<ref name="Naturmiljø1990"/> Brefronten trakk seg tilbake, og gjorde en stopp over den sørlige del av Tjøme og Hvaler er en endemorene ble avsatt. Den kalles [[Tjøme-Hvaler-trinnet]]<ref> Solerød, Lone, Ramsli: Geografi for den videregående skole. 1984. [https://www.nb.no/items/5f54d60cf42c386384d45570ccd127a7?page=1&searchText=%22Tj%C3%B8me-Hvaler%20trinnet%22]</ref>, krysser Tjøme og Hvasser, og kan sees blant annet i [[Moutmarka]], og på [[Sandø]]. Tidligere kaltes denne morenen ''Tjøme-raet'',<ref>[[Lorens Berg]]: ''Tjømø – en bygdebok''. Kristiania 1920. s.20</ref> og den har bidratt til gode forhold for grønnsakdyrking på Hvasser. Der grovere materiale er blottlagt i morenene finner man stein fra hele Østlandets geologi transportert hit under [[istiden]]. Bl.a. kan en finne løsblokker med [[fossil]]er fra [[Oslofeltet]]. Hele Færder kommune ligger under [[den marine grense]]; leire avsatt utenfor den store isbreen finnes i hele kommunen. Ytre del av det store [[raet]] gjennom Vestfold går over nordre del av Nøtterøy. Smeltevann fra breen inneholdt store mengder finknust berg som ble avsatt på havbunnen som [[ishavsleire]] (eller blåleire) og denne bidrar til kommunens gode jordbruksarealer på tidligere havbunn oppblandet med mer grovkornede masser fra morenen. I leirbunnen finner en også stein som har vært innefrosset i isfjell og har falt ned på bunnen. <ref name="Naturmiljø1990"/>

Da raet ble avsatt sto havnivået omtrent 180 meter høyere enn i dag. De første 2000 år steg landet ca. 5 cm hvert år. Fjelltoppen Vetan på den sørlige del av Nøtterøy var det første av kommunen som steg opp av havnet for omtrent 9500 år siden. For omtrent 7500 år siden kom mange øyer fram omtrent samtidig, alt landskap som i dag er høyere enn 40 m.o.h. <ref name="Naturmiljø1990"/>
Færder kommune stiger fremdeles, men nå er det bare 3 - 4 mm pr. år.<ref name="Naturmiljø1990"/>
Etterhvert som dagens åser steg opp av havet ble de utsatt for kraftige bølger. Alt finkornet materiale ble skylt vekk og igjen avsatt på dypere vann mens grovere steiner ble liggende igjen. Slike sand- og grusholdige løsmasser kalles for ''strandavsetninger''. Strandavsetningene hører til kommunens mest lettdyrkede jord. ''Havavsetningene'' med leirjord er den viktigste ressurs for planteproduksjonen i kommunen. Enkelte steder kan en finne skjellbanker med østers, muslinger og snegler som forteller om varmere forhold i havet, og de har en alder på 3 - 7 tusen år og ligger 25- 40 m.o.h.<ref name="Naturmiljø1990"/>

=== Klima ===
Færder har et typisk østnorsk kystklima, med tørre somre og milde vintre. Været preges av vindene fra sør og nord. Med sønnavinden kommer det ofte regn, mens nordavinden bringer kaldt vær. De nærmeste værobservasjonsplassene er på [[Færder fyr]], [[Torød]], [[Tenvik (Nøtterøy)|Tenvik]] og på [[Melsom]] i [[Stokke (tettsted)|Tønsberg]]. Hvis man går ut fra at målingene fra Melsom er representative, er den årlige middeltemperaturen på 6 grader. Fra desember til mars ligger gjennomsnittstemperaturen på 2,5 kuldegrader, mens den i årets varmeste måned, juli, ligger på 16,9.<ref name=notteroykommune.2002.82-991504-2-6.s35/> Den gjennomsnittlige nedbørsmengden på Melsom er på 1029&nbsp;mm i året. Tørken, som vanligvis kommer tidlig på sommeren, fører ofte til vanningsrestriksjoner fra [[Vestfold Interkommunale Vannverk]].<ref name=notteroykommune.2002.82-991504-2-6.s35 />

=== Fauna ===
Naturen på øyene i Færder har mange sjeldne [[fugler|fuglearter]], som blant annet [[rørsanger]], [[sivsanger]] og [[sothøne]]. Andre arter er [[nattergal]], [[fuglekonge]], [[gjerdesmett]], [[spurveugle]], [[flaggspett]], [[grønnspett]], [[svartspett]] og [[hønsehauk]]. [[Gravand]], Norges største and, hekker i våtmarksområdet [[Kolabekkilen]] og kan observeres i stort antall. Der hekker også [[gråhegre]]. Andre sjøfugler er blant annet [[tjeld]] og [[ærfugl]]. Det er ellers en stor mengde [[måker]] og andre, vanlige arter. Av ville dyr finnes blant annet [[elg]], [[rådyr]], [[rødrev|rev]], [[grevling]] og [[ekorn]]. Dessuten kan [[mink]] sees både i skogen og på holmer og skjær. Kommunen er også kjent for et usedvanlig rikt insektliv – svært mange arter er funnet for første gang i Norge her, og mange er fortsatt bare kjent herfra. Innenfor et lite område i det søndre delen av kommunen ble rundt to tredjedeler av alle norske [[sommerfugler|sommerfuglarter]] funnet; kommunen er også rik på [[biller]] og [[tovinger]]. Særlig [[Sandø]], [[Hvasser]] og utmarksområdet [[Moutmarka]] i den søndre enden av Tjøme er kjent for sin rike [[insekter|insektfauna]]. Den fredede rødlistearten [[blodigle]] finnes i Tjømes innsjø, [[Kynna (Færder)|Kynna]].<ref>Dolmen, Økland, Syvertsen og Rabben; ''Blodiglas utbredelse og levevis i Norge'' i ''Fauna'' 47, 1994, side 214–229</ref>

=== Naturvern ===
==== Færder nasjonalpark====
[[Færder nasjonalpark]] ble opprettet i [[2013]] for å «bevare et større naturområde med representative [[økosystem]]er ved kysten i [[ytre Oslofjord]] med særlig vekt på landskap, naturtyper, arter og geologiske forekomster på land og i sjø og som er uten tyngre naturinngrep».<ref name="pressemelding">[http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2013/farder-nasjonalpark-er-oppretta.html Færder nasjonalpark er oppretta] – regjeringen.no</ref> På Verdens Ende er det etablert et [[nasjonalparksenter]]. Nasjonalparken omfatter nesten hele skjærgården øst for de tre store øyene i kommunen ut mot Oslofjorden, samt sjø- og landarealer ved [[Verdens Ende]] og [[Moutmarka]].

====Landskapsvernområder og naturreservater====
*[[Storemyr-Fagerbakken landskapsvernområde|Storemyr - Fagerbakken landskapsvernområde med plantelivsfredning]] ligger sørøst på Hvasser. <ref> [https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00000557 Miljøstatus]</ref>
*[[Pirane naturreservat]] ligger sørvest på øya Hvasser. Lokaliteten er knyttet til husdyrbeite. <ref> [https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00002477 Miljøstatus] </ref>
*[[Sønstegård plante- og dyrefredningsområde]] ligger sørøst på øya Hvasser og er en strandeng med flere rødlisteførte plante og dyrearter. <ref> [https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00002481 Miljøstatus] </ref>
*[[Rød-Dirhue landskapsvernområde]] ligger på øya Tjøme mot Vestfjorden. 
*[[Langskjærene naturreservat]] er en gruppe skjær sørligst i Tønsbergfjorden.
*[[Kvitskjærene naturreservat]]  <ref> [https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00001780] </ref>
*[[Saltbuskjær biotopvern etter viltloven]] <ref> [https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00002848] </ref>
*[[Gryteskjær biotopvern etter viltloven]] [<ref> [https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00002849] </ref>
*[[Torskerumpa biotopvern etter viltloven]] i Tangekilen ved Eidene øst for Tjøme <ref> [https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00002838] </ref>
*[[Grøtterødskjær biotopvern etter viltloven]] <ref> https://faktaark.naturbase.no/?id=VR00001608  </ref>
*[[Glomsteinskjær dyrefredningsområde]]  <ref> https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00002854 </ref>
*[[Kausen biotopvern etter viltloven]]  <ref>  https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00002837  </ref>

=== Friarealer ===
[[Oslofjordens Friluftsråd]] har sikret 4&nbsp;km² nær Verdens Ende (omtrent 12 % av kommunens areal) som friarealer åpne for alle. Det gjelder populære utfartssteder som [[Mostranda]] med det karakteristiske vippefyret helt sør på Tjøme, flere fine strender på Hvasser (blant annet [[Lilleskagen]], [[Fynsletta]] og på Syd samt ei rekke øyer, for eksempel [[Ildverket]] som ligger i nasjonalparken.

Også [[øygruppe]]n [[Bolærne]] øst for [[Nøtterøy]] som i hundre år tilhørt forsvaret ligger i nasjonalparken. Daværende [[Vestfold fylkeskommune]] kjøpte i 2004 [[Østre Bolærne]] for å sikre øya til friluftsformål for allmenheten. Øyas militærforlegninger er bygget om til aktivitetssenter med overnattingsmuligheter, restaurant og kiosk, med overnattingskapasitet for 236 personer, møterom, gjestehavn til 75 båter, samt utleie av [[kano]]er, [[kajakk]]er og [[robåt]]er. Mellom bebyggelsen er store grøntområder. Øya har gode badeforhold. Det går fast båtrute mellom Fiskebrygga i [[Tønsberg]] og Østre Bolærne.

Det er også en rekke områder og øyer i privat eie der folk er velkomne, for eksempel på [[Sandø]] utenfor [[Sandøsund]] ved [[Hvasser]]. Forsvarets tidligere eiendom [[Tjønneberget]] på Hvasser ble i 2010 åpnet for publikum til friluftsformål.

Kyststi er opparbeidet langs store deler av Nøtterøy. [[Hella (Nøtterøy)|Hella]] mot Vestfjorden er et godt utgangspunkt.

I [[Teieskogen]] og på [[Rosanes]] er det [[helsesti]]er med QR-koder for informasjon bl.a.om kulturminner langs løypa. <ref>{{Kilde www |url=https://faerder.kommune.no/tjenester/kultur-idrett-friluftsliv-frivillighet-tilskudd-anlegg-og-utleie/friluftsliv/turmuligheter-i-farder/helsestien-pa-notteroy/ |tittel=Færder kommune |besøksdato=2022-04-12 |arkiv-dato=2022-07-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220707063747/https://faerder.kommune.no/tjenester/kultur-idrett-friluftsliv-frivillighet-tilskudd-anlegg-og-utleie/friluftsliv/turmuligheter-i-farder/helsestien-pa-notteroy/ |url-status=yes }}</ref>

<gallery>
{Fil:Tjøme_Moutmarka_a.JPG|Fra [[Moutmarka]]. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Tjøme_Sandø_a.JPG|[[Sandø]] har flotte sandstrender. Øya er et populært utfartssted for folk med egen båt.{{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Tjøme Lilleskagen badestrand.JPG|[[Lilleskagen]] på [[Hvasser]] er en av kommunens største og mest populære badestrender.{{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Nøtterøy-Kyststien-skilt.JPG|Kyststi er opparbeidet langs Nøtterøys vestside. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
</gallery>