Redigerer Fåvang kirke (avsnitt)

== Byggehistorie ==

Kirken ble trolig oppført mellom [[1627]] og [[1630]]. Byggmester kan ha vært den kjente kirke- og tårnbyggeren [[Werner Olsen]], som opprinnelig kom fra [[Nes (Hedmark)|Nes]] på [[Hedmarken]] og gikk under tilnavnet «mester». Det er imidlertid ting med tårnets design som taler for at det kan ha vært en annen kirkebygger som gjorde kirken. Olsen Skurdal bygget også om og utvidet [[Vågå kirke]] i [[1625]]&ndash;[[1627]], og som gjorde de store ombygningene på [[Ringebu stavkirke]] i [[1630]]&ndash;[[1631]]. I [[1634]]/[[1635]] og i [[1663]]/[[1664]] utvidet og bygde han også om [[Lom stavkirke]].{{tr}} Et regnskap fra 1686 tyder på at reisverkets sviller var laftet i hjørnene som på en stavkirke.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1932 | tittel = Gudbrandsdalen : gård og kirke
 | utgivelsessted = Norge | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041100025 | side = 8|forfatter=A.W. Brøgger}}</ref>

Ifølge [[Martin Blindheim]] hadde stavkirken forhøyet midtrom og omgang/sideskip. Treskurden forsvant ved ombyggingen etter reformasjonen og bygget ble kledd med panel både utvendig og innvendig.<ref name=Blindheim/>

Fåvang stavkirke ble etter reformasjonen ombygget og utvidet til korskirke, med gjenbruk av materialer fra tidligere nedrevne stavkirker i dalen. Trolig har ei tidligere stavkirke på stedet også blitt benyttet. Den skal ha vært fra [[1200-tallet]].<ref name="kirkesok.no"/> Kirken blir på grunn av sine omfattende ombygninger ikke medregnet blant ekte stavkirker i Norge. Ifølge Bugge og Mezzanotte er det bare noen tiler i ytterveggen som peker mot middelalderske stavkirker.<ref>Gunnar Bugge, Bernardino Mezzanotte: ''Stavkirker.'' Oslo: Grøndahl Dreyer, 1994.</ref> [[Lorentz Dietrichson]] i boken om kirkebygg fra middelalderen og nåtiden skriver ''Foðvangi'' og år 1336 som byggeår eller første skriftlige dokumentasjon.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dietrichson, Lorentz  | utgivelsesår = 1888 | tittel = Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Malling | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104038 | side = 44}}</ref>

Ytterveggen har bumerker, knivristninger og bokstaver fra flere århundre. På innersiden er det bare ristninger av byggmesteren selv fra tidlig middelalder, ifølge Alf Rasmussen. Prekestolen er fra rundt 1600 i renessansestil.<ref>{{Kilde bok |forfatter= Alf Henry Rasmussen | redaktør= | utgivelsesår= 1993 | artikkel= Fåvang kirke| tittel= Våre kirker. Norsk kirkeleksikon | utgivelsessted=Kirkenær | forlag=Vanebo forlag | side=599 | isbn=82-75-27022-7 | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107543?page=600}}</ref> Ristninger på utsiden omtales som [[graffiti]]. Blant annet ble graffiti som forestiller løver i sprang avdekket ved restaureringen. Graffitien er så primitiv at den ikke kan relateres til bestemt stil eller periode.<ref name=Blindheim>Martin Blindheim: ''Graffiti in Norwegian stave churches c. 1150-c. 1350''. Avhandling dr.grad, UiO. Oslo: Universitetsforlaget, 1986.</ref> 

{|
|[[File:Fåvang Church (kirke) c. 1630, at Tromsnesvegen, Fåvang, Ringebu, Gudbrandsdalen, Oppland, Norway. Graveyard (kirkegård), springtime, stone fence, farms, Korstadkampen, etc. Distorted panorama 2017-04-05 4046.jpg|thumb|left|500px|Fåvang stavkirke ved Tromsnesvegen med Oppsalåsen (til venstre) og Korstadkampen (til høyre) bak.{{byline|type=Fordreid panorama|April 2017}}]]
|}