Redigerer Europas historie 1789–1914 (avsnitt)

==Avgrensing==
[[Fil:Prise de la Bastille.jpg|miniatyr|[[Det lange 1800-tallet]] starter med [[den franske revolusjonen]] og avsluttes ved utbruddet av [[første verdenskrig]]. {{Byline|Jean-Pierre Houël  (1735–1813)|type = Malt av}}]]
Perioden ser på Europa gjennom [[det lange 1800-tallet]], det vil si fra 1789 til 1914. Med Europa menes i utgangspunktet alle deler av Europa. Imidlertid vil premissleverandørene for en felles europeisk historie, da i hovedsak stormaktene Storbritannia, Frankrike, Preussen/Tyskland, Østerrike(-Ungarn) og Russland, få mest oppmerksomhet. Dette er i tråd med Lord Actons utsagn om at:  
: «''Universell historie er ikke summen av alle de enkelte historiene, og bør anses først og fremst, i sin distinkte essens, som Renessansen, Reformasjonen, Religionskrigene, Eneveldet, Revolusjonen og så videre. De mange landene kan ha eller kan ikke ha bidratt til å forsterke hovedstrømningen(...) [men] oppmerksomhet bør ikke spres ved å sette Portugal, Transylvania [og] Island side om side med Frankrike og Tyskland. (...) Min plan er å bryte gjennom den rene sammenstillingen av nasjonalhistoriene og å ta inn, så langt det er mulig, det som er ekstraterritorielt og universelt''».<ref>Sitatet på engelsk, gjengitt i Evans, side xvii: «Universal history is not the sum of all particular histories, and ought to be contemplated, first, on its distinctive essence, as Renaissance, Reformation, Religious Wars, Absolute Monarchy, Revolution &c. The several countries may or may not contribute to feed the main stream ... [but] attention ought not to be dispersed, by putting Portugal, Transylvania, Iceland, side by side with France and Germany ... My plan is to break through the mere juxtaposition of national histories and to take in, as far as may be, what is extra-territorial and universal».</ref>

I tillegg til å vektlegge stormaktene, betyr også dette at den mellomstatlige historien, eller historien som sprer seg fra en stat til en annen uten direkte kontakt, vil få mer plass enn den rent nasjonale historien til et land. Dermed vil for eksempel intern kamp mellom konservative og liberale partier i Storbritannia bare inkluderes dersom det førte til noe av internasjonal betydning.

Geografisk begrenses artikkelen til Europa i hovedsak, og når områder utenfor Europa tas med, er det fordi hendelsene i områdene hadde betydning for europeisk historie. Dette gjelder særlig under europeisk imperialisme, men også for eksempel USAs påvirkning på Europa.

===Historiografi===
Begrepet «europeisk historie» har eksistert innen [[historiografi]]en allerede fra 1800-tallet av. I begynnelsen var Europas historie definert som historien til de europeiske politiske systemer og beskrivelsen av internasjonal politikk av «store» statsmenn. I tillegg ble europeisk historie delvis definert [[Idéhistorie|idéhistorisk]], og representeres som fremskrittets og sivilisasjonens område. På begynnelsen og godt inn til midten av det 20. århundre hadde historiografien utviklet seg til en [[Historisk materialisme|marxistisk]] og weberiansk forståelse av Europa, da med vekt på [[sosialhistorie]] og dens ringvirkninger. Historieforståelsen ble på sent 1970- og tidlig 1980-årene utvidet med flere andre perspektiver, som kjønnshistorie, historie nedenfra og [[Poststrukturalisme|poststrukturelle]] utfordringer – men likevel uten at europeisk historie som begrep er blitt [[Dekonstruksjon (filosofi)|dekonstruert]] eller erstattet.<ref>Side xvii, ''A Companion to Nineteenth-Century Europe'', av Stefan Berger (red.), Wiley-Blackwell, Chichester, 2009</ref>