Redigerer Eulsatraktaten (avsnitt)

==Historie==
Delegater fra begge land møttes i [[Seoul]] for å bli enige om Koreas fremtidige utenrikspolitikk, men så lenge det koreanske keiserpalasset var under okkupasjon av den japanske hæren sammen med andre strategiske plasser, var det koreanske utgangspunktet for forhandlinger relativt dårlig. [[18. november]] 1905 signerte den koreanske regjeringen avtalen som var blitt forberedt av den japanske [[Liste over Japans statsministre|statsminister]] [[Hirobumi Ito]].

Ifølge avtalen overtok Japan det fulle ansvar for Koreas utenrikspolitikk og all handel fra koreanske havner ble satt under japansk kontroll. Traktaten ble ratifisert ved signaturen til fem koreanske ministre. Disse er senere gjort kjent av koreanske historikere som ''[[de fem Eulsa-svikerne]]'':

*Utdanningsminister [[Lee Wan-yong]] ({{lang|ko|이완용;李完用}})
*Forsvarsminister [[Yi Geun-taek]] ({{lang|ko|이근택;李根澤}})
*Innenriksminister [[Lee Ji-yong]] ({{lang|ko|이지용;李址鎔}})
*Utenriksminister [[Park Je-sun]] ({{lang|ko|박제순;朴齊純}})
*Landbruks-, handels- og industriminister [[Kwon Jung-hyun]] ({{lang|ko|권중현;權重顯}})

Noen andre ledende politikere, blant annet Koreas keiser [[Gojong av Joseon|Gojong]], signerte ikke traktaten. Likevel ble den iverksatt umiddelbart. Andre som ikke signerte var:
* Statsminister [[Han Gyu-seol]] ({{lang|ko|한규설;韓圭卨}})
* Justisminister [[Lee Ha-young]] ({{lang|ko|이하영;李夏榮}})
* Finansminister [[Min Young-ki]] ({{lang|ko|민영기;閔泳綺}}) 

[[Fil:Eulsa_retraction.jpg|thumb|300px|Keiser Gojongs offisielle avvisning av Eulsatraktaten.]]
I 1907 sendte keiser Gojong tre emissærer i all hemmelighet til den andre fredskonferansen i [[Haag]] for å protestere mot urettferdigheten som lå i Eulsatraktaten. Stormaktene avviste imidlertid å la Korea få delta i konferansen ([[Emissæraffæren i Haag]]).

Denne protesten, samt den manglende godkjennelsen fra keiser Gojong og tilstedeværelsen av japanske tropper i Korea under forhandlingene forut for traktaten har gjort at senere historikere og jurister har satt spørsmålstegn ved gyldigheten til traktaten. Traktaten ble imidlertid ikke utfordrete internasjonalt før Japans kapitulasjon etter [[andre verdenskrig]].

Traktaten la fundamentet for [[den japansk-koreanske annekteringstraktaten av 1907]] og [[den japansk-koreanske annekteringstraktaten|japansk-koreanske annekteringstraktaten]] i 1910.

Disse traktatene ble i fellesskap erklært som «allerede døde og maktesløse» i [[Traktat om basisrelasjoner mellom Japan og Republikken Korea|normaliseringstraktaten]] mellom Sør-Korea og Japan fra 1965.<ref>{{cite web|url=http://en.wikisource.org/wiki/Treaty_on_Basic_Relations_between_Japan_and_the_Republic_of_Korea|title=Treaty on Basic Relations between Japan and the Republic of Korea}}
"''It is confirmed that all treaties or agreements concluded between the Empire of Japan and the Empire of Korea on or before August 22, 1910 are already null and void.''"</ref>

I en felles uttalelse den [[23. juni]] [[2005]] fra [[Sør-Korea|sørkoreanske]] og [[Nord-Korea|nordkoreanske]] diplomater ble det i fellesskap gjentatt at de anså Eulsatraktaten som «død og maktesløs».

Sør-Korea beslagla i 2010 eiendommer og andre verdier fra etterkommere av 168 personer identifisert som japanske kollaboratører i perioden 1910-1945.<ref>{{Cite journal|title=S.Korea's efforts to retrieve properties of pro-Japanese collaborators complete|author=|date=7. juli 2010|journal=[[Global Times]]|url=http://www.globaltimes.cn/world/asia-pacific/2010-07/549316.html}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>