Redigerer Etruskere (avsnitt)

== Innledning ==
[[Fil:Etruscan civilization map.png|thumb|left|Den etruskiske sivilisasjon og [[de tolv staters forbund|de tolv byers forbund]], ''Dodecapoli''.]]
Folkegruppen snakket et ikke-[[indoeuropeisk språk]] som er gått tapt, selv om det kjennes fra mer enn {{formatnum:10000}} inskripsjoner.<ref>[https://www.worldhistory.org/image/11393/etruscan-inscription/ Etruskiske innskrifter]</ref> Genetiske studier de senere årene støtter [[Herodot]]s versjon om at etruskerne kom fra [[Lydia]] i [[Lilleasia]].<ref>Cristiano Vernesi et al: ''The Etruscans: A Population-Genetic Study'', The American Journal of Human Genetics, 2004 April; 74(4): 694–704, som finnes [https://archive.today/20130801120138/http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=1181945 på nett], i ''the PubMed Central site''.</ref>
Det er blitt avdekket at befolkningen på steder i Toscana som er kjent for sin etruskiske historie har en høy forekomst av et bestemt gen som ellers bare finnes hos befolkningen i [[Anatolia]] i det nåværende [[Tyrkia]]. Videre støttes teorien av tilsvarende genetiske funn hos kveg fra Toscana, som viser seg å ha et [[mtDNA|mitokondrielt DNA]] som bare finnes hos kveg i [[Midtøsten]].<ref>M. Pellecchia et al: ''The mystery of Etruscan origins: novel clues from Bos taurus mitochondrial DNA,'' Proceedings of the ''[[Royal Society]]'', februar 2007: [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?tmpl=NoSidebarfile&db=PubMed&cmd=Retrieve&list_uids=17301019&dopt=Abstract] i ''the PubMed Central site''.</ref>

Etruskerne anla en rekke [[bystat]]er,<ref>Kart: [http://www.mysteriousetruscans.com/cities.html The Mysteriousetruscans.com]. Emnet er dekket i Freeman, sidene 562-565. Forbundet i nordlige Italia er nevnt hos [[Titus Livius]], Bok V, Seksjon 33. Passasjen identifiserer også ''Raetii'' som en levning av de 12 byene «bortenfor [[Appenninene]]». Etruskerne i [[Campania]] (sørlige Italia) er nevnt (blant andre kilder) av Polybios ([http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Polybius/2*.html#17 II.17]). Hele emnet med fullstendige antikke kilder i fotnoter av George Dennis i hans introduksjon. I [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/home.html LacusCurtius-avskriften] er [[referanse]]ne i Dennis' [[fotnote]]r knyttet til tekstene på engelsk eller latin; leseren kan også finne engelsk av noen av dem på ''WikiSource'' eller andre nettsteder på Internett. Ettersom arbeidet allerede har blitt gjort av Dennis og Thayer, blir det ikke gjentatt her.</ref> spesielt kjent er  [[Tarquinia]], [[Arezzo]], [[Perugia]], [[Vetulonia]], [[Populonia]], [[Pisa]], [[Fiesole]] og [[Volterra]]. Etruskiske byer organiserte seg i ''Dodecapolis'', de tolv byers forbund.

Roma lå like inntil etruskisk område, siden [[Tiberen]] markerte grensen mellom de to folkeslagene.<ref>[https://www.britannica.com/place/ancient-Rome] [[Tiberen]] som romernes grense mot [[Etruria]]</ref><ref>[https://books.google.no/books?id=f4zSyQH-0PIC&pg=PA50&lpg=PA50&dq=tiber+border+etruscans+romans&source=bl&ots=ILVlh93Zhz&sig=ACfU3U3so3o4Bgnyo6mO0e0rQjNA1zn0LA&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiK1N2hjqL2AhXOQfEDHfc3D8UQ6AF6BAgxEAM#v=onepage&q=tiber%20border%20etruscans%20romans&f=false Michael M. Sage: ''The Republican Roman Army'' - Tiberen som romernes grense mot Etruria]</ref> I sin første tid ble romerne styrt av en rekke etruskiske konger, og ifølge [[Strabo]] var den romerske ''[[fasces]]'' opprinnelig et etruskisk maktsymbol.<ref>[https://hyperallergic.com/459504/fasces-fascism-and-how-the-alt-right-continues-to-appropriate-ancient-roman-symbols/ ''Fasces'']</ref>
[[Fil:Etruskischer Meister 001.jpg|thumb|right|En etruskisk musiker. Fra en grav i [[Tarquinia]].]]
[[Villanovakulturen]] ble på 600-tallet f.Kr. påvirket av [[grekere|greske]] handelsmenn og greske naboer under ekspansjonen fra ''[[Magna Graecia|Magna Græcia]]'', med anleggelsen av greske [[koloni]]er som [[Syrakus]] og [[Cumae]] i Sør-Italia. I nord hadde etruskerne etablert seg ved villanovaenes gamle senter [[Bologna]], og brutt igjennom til [[Podalen]], grunnlagt byen Marzabotto, og satt opp handelsstasjoner på adriaterhavskysten i [[Rimini]] for handel med [[Istria]]. Etruskerne var splittet mellom sin beundring for gresk kultur, og frykt for grekernes hensikter. Mens de hadde et godt forhold til [[antikkens Hellas|fastlandsgrekerne]], var forholdet til ''Magna Græcia'' anspent med tidvis voldelige sammenstøt.<ref>Anthony Pereira: ''Rome'' (s. 65-66), forlaget B.T. Batsford Ltd, London 1974, ISBN 0-7134-2813-9</ref>