Redigerer Estland (avsnitt)

== Naturgeografi ==
{{Utdypende|Estlands geografi}}
[[Fil:Luftbild_Finnischer_Meerbusen.jpg|thumb|left|Finskebukta og Estland.]]
Estland ligger på østkysten av [[Østersjøen]] med [[Finskebukta]] i nord, [[Russland]] i øst og [[Latvia]] sør. Landet er flatt og den gjennomsnittlige høyden er ikke høyere enn 50 meter,<ref name="Beste" /> og det høyeste punktet i landet, [[Suur Munamägi]], ligger i sørøst med 318 meter.{{tr}} Grunnfjellet er dekket av et skikt kalkstein, sandstein og leirstein. Kysten i nord er preget av kalksteinsskrenter, «[[Baltisk klint|klinter]]», som på det meste er 56 meter høye. Grunnfjellet ligger dypt under de sedimentære bergartene. I de nordlige delene er grunnfjellet dekket av 200 meter kalksteinslag, i sør omkring 600 meter tykt lag av sand- og leirstein som danner et tildels kupert landskap. I vest og nordvest er kysten lav og dekket av sand. Innsjøen [[Peipus]] er også omgitt av sandstrender.<ref name="Beste" />

[[Oljeskifer]] (eller kukersite, særlig øst for Tallinn langs Finskebukta<ref>National Geographic, april 1980, s. 490.</ref>) og [[kalkstein]], sammen med skogområdene som dekker 47 % av landet, spiller en viktig økonomisk rolle i Estland, som ellers har få naturressurser. Utvinning og brenning av skiferolje har etterlatt kilometerlange hauger av slagg og aske ved Kohtla-Järve der et varmekraftverk produserte så mye strøm (omkring 1980) at verket bidro til Leningrads strømforsyning. Omkring 1980 ble det brutt 30 millioner tonn oljeskifer årlig og reservene ble da anslått til å vare i 200 år med daværende utvinningstakt.<ref>National Geographic Magazine, april 1980, s. 507.</ref>

Estland har over 1&nbsp;400 innsjøer. De fleste er svært små, men den største, [[Peipus]] (''Peipsi'' på [[estisk]]), er med 3&nbsp;555&nbsp;km² en av de største innsjøene i Europa. Den danner det meste av grensa mellom Estland og Russland. De fleste innsjøene er grunn (som i Finland), Peipus er bare 15 meter dyp.<ref name="Beste" />
[[File:Udria cliff, 2010-06.jpg|thumb|Utria kalksteinsskrent nær grensen til Russland.]] 
[[File:Keava raba1.jpg|thumb|Over 20 % av Estlands landareal er myrer og våtmark.]]
Det renner også mange elver gjennom landet, de lengste av [[Liste over elver i Estland|Estlands elver]] er [[Võhandu]] (162&nbsp;km), [[Pärnu (elv)|Pärnu]] (144&nbsp;km) og [[Põltsamaa]] (135&nbsp;km). Estland har også mange myrområder, våtemarker og [[marskland]] særlig i den vestlige delen av fastlandet mot Østersjøen omkring Haapsalu.<ref>National Geographic, april 1980, s. 490</ref> Kystlinjen er 3&nbsp;794&nbsp;km lang med mange bukter, sund og viker. Tallet på øyer og holmer er anslått til 1&nbsp;500, og de to største er [[Saaremaa]] og [[Hiiumaa]], som begge er egne fylker. Øyene utgjør omkring 10 % av landets areal.<ref name="Beste" />

Omkring 32 % av landets areal er dyrket mark, 21 % er [[myr]] og 40 % er skog.<ref name="Beste" />

Største by er hovedstaden Tallinn, andre store byer er Tartu, [[Narva]], [[Kohtla-Järve]] og [[Pärnu]]. Elven [[Emajõgi]] er seilbar og har en høydeforskjell på under 4 meter over en strekning på 100&nbsp;km.<ref name="Beste" />

I 1945 gjorde Sovjetunionen en grenseregulering slik at 2300&nbsp;km<sup>2</sup> ble overført fra Den estiske sovjetrepublikk til Den russiske sovjetrepublikk. Estlands regjeringen godtok ikke reguleringen og regner grensen satt ved [[freden i Tartu]] (1920) som gjeldende.<ref name="Beste" />

=== Klima ===
Estland har et [[temperert klima]] som ligner på klimaet i [[Skandinavia]], middeltemperaturen er 16&nbsp;°C i juli og -5&nbsp;°C i januar.<ref name="Beste" /> [[Østersjøen]] medvirker i stor grad til dette, og fører til kjølig og fuktig vær året rundt, og vintertemperaturene er relativt høye sammenlignet med andre områder på samme breddegraden. De nordlige kystområdene kan derimot få kraftig vind innimellom som gir ganske sure forhold, i tillegg til den kalde østavinden fra [[Russland]]. Lett [[snø]]fall er vanlig over hele landet om vinteren, men smelteperioder som kommer med jevne mellomrom hindrer snødekket i å bli for dypt. Om sommeren har man [[regn]] og regnbyger omtrent hver andre eller tredje dag. Mai og juni er de tørreste månedene på året. Tallinn har en normal årsnedbør på 585&nbsp;mm.

Klimaet er gjennomgående kjølig, en følge av at landet ligger så langt mot nord. Vind fra Østersjøen gjør vintrene fuktige, men fører samtidig til at landet blir spart for de betydelig kaldere luftmassene fra øst. Selv om over halvparten av Estland er oppdyrket eller blir brukt som beitemark, er det fortsatt veldig mye igjen av den naturlige vegetasjonen. Den omfatter blant annet [[skog]], først og fremst [[gran]] og en del furu. I lavlandet er det store myrstrekninger. Det finnes et rikt dyreliv, med blant annet hjortedyr, [[ulv]] og [[gaupe]].