Redigerer Esbern Snare (avsnitt)

== Liv og virke ==
Esbern Snare tilhørte [[Hvide-slekten]] som utover 1100- og 1200-tallet hadde betydelig makt i Danmark. Sammen med sin yngre bror Absalon og fetteren deres, Sune Ebbesen (død 1186),<ref>Ulsig, Erik: «Sune Ebbesen» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 8. november 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Sune_Ebbesen]</ref> kjempet ham i lag med sin fosterbror, [[Valdemar den Store]] i [[slaget på Grathe Hede|slaget på Grathe hede]] i [[1157]]. Valdemars hær seiret, og dette markerte slutten på den lange borgerkrigen 1146-57. Som nære allierte med tronarvingen Valdemar kom Esbern, Absalon og slekten deres i mektige posisjoner, og der satt de i nesten 100 år som kongenes nærmeste rådgivere, hærførere og biskoper.
[[Fil:Svantevit-Statue.jpg|thumb|left|Rekonstruert statue av vendernes gud [[Svantevit]].]]
Esbern deltok i [[korstog]]et mod [[vendere|venderne]] på [[Rügen]], der danske styrker satte fyr på vendernes hovedfestning fra 800-tallet, anlagt på Arkona<ref>[https://www.kap-arkona.de/ Arkona] på [[Rügen]]</ref> som ble tvangskristnet og lagt under [[Roskilde Stift|Roskilde stift]].<ref>Jensen, Gert; Andersen, Michael: «Arkona» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 8. november 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Arkona]</ref> Arkona overga seg først etter voldsom kamp. I helligdommen stod trestatuen av guden [[Svantevit]], som ble veltet og hogd opp til pinneved, som danskene brukte til bålene de kokte maten sin på.

Sammen med sin yngre bror Absalon kjempet han og fosterbroren [[Valdemar I av Danmark|Valdemar den store]] i [[slaget på Grathe Hede|slaget på Grathe-heden]] i [[1157]].

Esbern Snare grunnla [[Kalundborg]] rundt 1170, og rundt denne borgen vokste byen av samme navn. Byens kirke ble derimot reist av datteren hans, Ingeborg Esbernsdatter Hvide, oftest kalt «fru Ingeborg av Kalundborg», som styrte i Kalundborg etter sin fars død i 1204. Hun er også kjent for sitt bidrag til gjenoppbyggingen av [[Sorø klosterkirke]] etter brannen i 1247.<ref>[https://kalundborghojby.com/2021/02/22/ingeborg-datter-af-esbern-snare/ Fru Ingeborg av Kalundborg]</ref> 

Etter at hans bror Absalon overtok erkebispesetet i [[Lund (by)|Lund]] i 1177, tok Esbern og andre sjællendere styringen med [[kirkegods]]et i [[Skåne]], noe som bidro til det skånske opprøret 1180-81.<ref>Poulsen, Bjørn; Ulsig, Erik: «Esbern Snare» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 9. november 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Esbern_Snare]</ref> 

Det norske skriftet ''Historia de profectione Danorum in Hierosolymam'' beretter at da kong [[Knud 6.]] i [[1187]] hadde samlet Danmarks ledende stormenn til julegilde i [[Odense]], ankom en utsending fra paven som meddelte at [[Jerusalem]] var falt i de vantros hender og fremførte [[Gregor VIII|pave Gregor 8.s]] oppfordring til å delta i et [[korstog]] for å gjenerobre Jerusalem for kristenheten. Jerusalems fall ble kjent i [[Roma]] i oktober 1187, og [[Urban III|pave Urban 3.]] sies å ha tatt sin død av nyheten. Reisen fra Roma til Danmarks grense tok normalt ni uker, så danskekongen må ha vært blant de første som ble bedt om hjelp.<ref>[https://web.archive.org/web/20170202012255/http://www2.nyborgbibliotek.dk/lokalweb/pdf/nyborgforognu/2010/7-15.pdf Janus Møller Jensen: «Knud 6.s glemte korstog» (s. 10),] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref>
Esbern Snare var 60 år da han besluttet å følge pavens appell, og 15 [[ridder]]e med følge la ut på den lange reisen. De rakk først frem i [[1192]], da det [[tredje korstog]]et alt var avsluttet med en [[fredsavtale]] mellom [[Richard Løvehjerte]] og [[sultan]] [[Saladin]]. De danske stormennene dro først til [[Tønsberg]] sammen med nordmannen [[Ulv av Lauvnes]], omtalt i ''[[Sverres saga]]'', og deretter til [[Bergen]], hvor [[kong Sverre]] befant seg og nå møtte den danske stormannen Svend som var en tidligere motstander. På veien ble Ulv skilt fra de andre som kom ut for en voldsom [[storm]]; men de fant hverandre igjen utenfor [[Frisland]], og fortsatte reisen over land til [[Venezia]] og derfra til [[det hellige land]], hvor de besøkte flere helligdommer før hjemreisen over [[Konstantinopel]].<ref>[https://heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.2_-_Historia_de_profectione_Danorum ''Historia de profectione Danorum in Hierosolymam- heimskringla.no]</ref> Inntrykk fra denne reisen kan forklare de [[arkitektur|arkitektoniske]] særtrekkene ved den femtårnede kirken i Kalundborg som ble reist av Esberns datter Ingeborg, der [[kors]]formen minner om [[Gravkirken]] i Jerusalem.<ref>[https://web.archive.org/web/20170202011236/http://www.vorfruesogn.dk/page/84/esbern-snare-korstog-og-vor-frue-kirke «Esbern Snare, korstog og Vor Frue kirke»,] hentet fra ''Wayback Machine</ref>
[[Fil:Kalundborg - Vor Frue Kirke2.JPG|thumb|Den femtårnete [[Vor Frue Kirke (Kalundborg)|Vår Frue Kirke]] i [[Kalundborg]], reist av Esbern Snares datter Ingeborg i [[bysantinsk stil]].]]
Esbern Snare døde i hjemmet sitt på Sæbygård, og det ble sagt at det var hans kone [[Helena Guttormsdatter|Helene]] som skubbet ham ned trappen fordi hun var blitt gravid med kongen, [[Valdemar Seier]], og tenkte på barnets [[arverett]].<ref>[https://www.vhid.dk/absalon.html «Absalon»]</ref> [[Arild Huitfeldt (rikskansler)|Arild Huitfeldt]] nøyde seg med å skrive at Esbern Snare falt ned trappen på Sæbygård og brakk halsen i fallet.<ref>Olrik, Jørgen: «Esbern Snare» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 21. november 2023 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Esbern_Snare]</ref>