Redigerer Erwin Bowien (avsnitt)

== Biografi ==
Erwin Bowien ble født som sønn av bygningsingeniøren og senere kommersiell direktør for Rheinhafens i [[Weil am Rhein]] Erich Bowien og hans kone Anna-Maria, født Neufeldt fra [[Elbląg|Elbing]] i [[Øst-Preussen]], født. Han vokste opp i [[Charlottenburg|Berlin-Charlottenburg]] og senere i [[Neuchâtel]] i Sveits. Bowien ble venn med Eric Thiébaud,<ref>Erwin Bowien: ''Das schöne Spiel zwischen Geist und Welt. Mein Malerleben.'' Hrsg.: Bettina Heinen-Ayech und Freundeskreis Erwin Bowien e.V. U-Form Verlag, Solingen 1995, ISBN 3-88234-101-7, s. 24,25 og 72.</ref> som gjorde det mulig for ham å reise tilbake til Sveits i 1948 etter [[andre verdenskrig]].

Den første kunstutdannelsen fikk Bowien ved Kunstgewerbeschule i Neuchâtel hos William Racine. Den sveitsiske sjokoladefabrikanten Carl Russ-Suchard støttet den unge Bowien og kjøpte en rekke bilder av ham.<ref>Erwin Bowien: ''Das schöne Spiel zwischen Geist und Welt. Mein Malerleben.'' Hrsg.: Bettina Heinen-Ayech und Freundeskreis Erwin Bowien e.V. U-Form Verlag, Solingen 1995, ISBN 3-88234-101-7, s. 22–23.</ref>

Som tysk statsborger ble Bowien kalt inn til militæret på attenårsdagen og måtte i 1917/1918 fungere som [[tolk]] i en avlyttingsenhet under [[Første verdenskrig|Første Verdenskrig]]. I denne perioden laget han blant annet tegninger og akvareller av fronten i [[Argonnerskogen]]. Han ble demobilisert i Hannover i 1919.

Etter krigen fulgte Bowien først kveldskurs ved Kunstgewerbeschule Hannover.<ref name=":0">Bettina Heinen-Ayech og Ulrike Friedrichs: ''Erwin Bowien (1899-1972). Werkverzeichnis - Catalogue Raisonné - Werkoverzicht.'' Hrsg.: Bettina Heinen-Ayech. U-Form Verlag, Solingen 1999, ISBN 3-88234-103-3, s. 18.</ref> Etter et studium i 1920–1921 ved det statlige kunstakademiet i [[München]] hos Professor Robert Engels, fulgte et studieopphold ved kunstakademiet i Dresden hos professor Richard Müller<ref name=":0" /> i 1922 og deretter en utdanning til tegnelærer ved den statlige kunstskolen [[Schöneberg|Berlin-Schöneberg]] hos Philipp Franck, der han fikk undervisning i kunsthistorie hos Oskar Fischel. Bowien besto eksamen som kunstlærer i [[Düsseldorf]] i 1923, og i de påfølgende årene foretok han malerreiser til [[Kassel]], [[Aachen]], [[Hamburg]], [[Lübeck]], [[Karlsruhe]], [[Freiburg im Breisgau]], [[Basel]], [[Königsberg|Eskorte i tønsberg]] og [[Hildesheim]] og senere også til [[Praha]] og [[Wien]] (1928) og Nord-Italia (1929).<ref>Barbara u. Detlef Rahlf: ''[https://www.erwin-bowien.com/vita01.htm Erwin Bowien Vita I]{{Død lenke}}.'' I: ''erwin-bowien.de.'' 10. oktober 2008, lastet ned 3. november 2018.</ref>

Bowien arbeidet først som lærer ved Realgymnasium i [[Hechingen]] i [[Provinsen Hohenzollern|Hohenzollernschen Landen]], og deretter fra 1925 til 1932 i [[Solingen]] som kunstlærer ved Gymnasium Schwertstraße, de senere bundespresident [[Walter Scheel]] var en av elevene hans. I disse årene holdt han over 100 foredrag om kunsthistoriske temaer ved den lokale [[Folkehøgskole|kveldsskolen]]. Han fikk også i oppdrag å tegne alle arbeidsprosesser ved Zwillingswerk i Solingen. Som følge av [[Heinrich Brüning|Brüningschen]] Notverordnungen måtte han forlate skolen. På denne tiden besøkte han regelmessig kunst- og litteratursalongen til Erna og Hanns Heinen, som han forble venn med resten av livet. Datteren i Heinen-familie, [[Bettina Heinen-Ayech]] (1937–2020), ble en av hans viktigste malerelever.<ref name=":1">Barbara & Detlef Rahlf, München: ''[https://www.erwin-bowien.com/vita02.htm Erwin Bowien Vita II]{{Død lenke}}.'' I: ''erwin-bowien.de.'' 10. oktober 2008, lastet ned 19. november 2018.</ref>
[[Fil:Bowien_Egmond_an_Zee_1937.jpg|miniatyr|Egmond aan Zee (1937)]]
I årene 1932 til 1942 levde Bowien som fri kunstner i Egmond aan den Hoef i [[Nord-Holland]], i det tidligere huset til filosofen [[René Descartes]]. Etter at han ble oppsagt som lærer, reiste han først bare til [[Amsterdam]] for å besøke en [[Rembrandt]]-utstilling der, men han ble værende i Nederland. Hans viktigste malerelev der var Dirk Oudes. I 1934 foretok Bowien en større Nord-[[Afrika]]-reise till[[Libya]], [[Tunisia]], [[Algerie]] og [[Marokko]] ledsaget av en tømmergrossist som finansierte reisen og deretter mottok halvparten av de produserte verkene.<ref>Bowien: ''Das schöne Spiel zwischen Geist und Welt.'' s. 47f.</ref> I etterkant led han lenger av strabasene på reisen.<ref>Bowien: ''Das schöne Spiel zwischen Geist und Welt.'' s. 52f.</ref> I tillegg til landskap, malte Bowien en rekke portretter og familiebilder for velstående nederlendere. Det vestfrisiske museet i [[Hoorn]] kjøpte bilder av Bowien,<ref name=":2">Bettina Heinen-Ayech und Ulrike Friedrichs: ''Erwin Bowien (1899-1972) Werkverzeichnis-Catalogue Raisonné-Werkoverzicht''. Utg.: Bettina Heinen-Ayech. 1. opplag. U-Form-Verlag Solingen, Solingen 1999, ISBN 3-88234-103-3, s. 21–26.</ref> mens andre bilder ble gitt som gave til [[Rijksmuseum|Rijksmuseum Amsterdam]]<ref name=":2" />,Koninklijk Huisarchiev<ref name=":2" /> i Den Haag, Regionaalrchief Alkmaar<ref name=":2" /> og Kirchengemeinde Schoorl.<ref name=":2" />

I sin [[selvbiografi]] antydet Bowien så vidt at nasjonalsosialistenes "[[Machtergreifung|maktovertakelse]]" var grunnen til at han ikke kom tilbake til Tyskland – politikken ga ham "nye kvaler" hver eneste dag. «Det lå et skrik bak maleriene jeg laget på den tiden. Havet kunne ikke bli vilt nok, bølgene ikke mørke nok.»<ref>Bowien: ''Das schöne Spiel zwischen Geist und Welt.'' s. 52f.</ref> Som følge av [[Wehrmacht|Wehrmachts]] okkupasjon av Nederland ble han fengslet i tre dager i [[Alkmaar]]. Da kan på grunn av den politiske situasjonen ikke lenger kunne tjene penger, var det med tungt hjerte han reiste tilbake til Tyskland. Han etterlot 35 av verkene sine i varetekt hos en kunsthandler i Den [[Haag]], hvoretter de gikk tapt.<ref>Bowien: ''Das schöne Spiel zwischen Geist und Welt.'' s. 62.</ref><ref name=":1" /> Han reiste først et halvt år til familien Heinen i Solingen, der han vinteren 1942 lagde en rekke [[Akvarell|akvareller]] med bymotiver, den siste syklusen med malerier av byen før den ble ødelagt i november 1944.<ref name=":1" />

Bowiens neste stopp ble [[Augsburg]]. Da det som følge av den annen verdenskrig hverken var mulig å kjøpe [[Ramme|rammer]] eller [[lerret]], kom Bowien på ideenå kjøpe de over alt tilstedeværende portrettene av føreren og offisielle NS-propagandabilder som han grunnet og overmalte med motiver fra Augsburg. Bildene var populære, men han ble tystet på til Gestapo, som i 1943 beslagla bildene hans i Augsburg etter pålegg fra [[Reichskulturkammer]]. Over 30 av Bowiens bilder ble ødelagt av krigen. Uten gyldige papirer, og uten pass, flyktet kan til Kreuzthal-Eisenbach (i dag en bydel i Isny) i [[Allgäu]]. Det var der han skrev krigsmemoarene sine, ''Les heures perdus du Matin'' ("Die verlorenen Stunden des Morgens "), og han hjalp til med å skjule en rømt fransk krigsfange.<ref>Bowien: ''Das schöne Spiel zwischen Geist und Welt.'' s. 67.</ref> 

Etter krigens slutt reiste Erwin Bowien tilbake til Solingen. Han bodde vekselsvis der og på hjemstedet Weil am Rhein fra 1950. Han foretok også flere malereiser rundt i Tyskland, [[Sveits]], Sør-Sverige, [[Norge]] (der han også kjøpte hytta „Bettina-Bo“ øya Alsten), [[Paris]], Algerie (på besøk hos [[Bettina Heinen-Ayech]]), [[Finland]] og [[Sør-Frankrike]]. 28. juli 1970 giftet han seg med Inken Strohmeyer, født Vogt. Erwin Bowien døde i 1972 i Weil am Rhein, der han også ligger begravet.<ref>Barbara & Detlef Rahlf, München: ''[https://www.erwin-bowien.com/vita03.htm Erwin Bowien III.]{{Død lenke}}'' I: ''erwin-bowien.de.'' 10. oktober 2008, lastet ned 19. november 2018.</ref> Gravstedet hans bevares som æresgrav av byen Weil am Rhein. Maleriene hans ble kjøpt av Kultusministerium Nordrhein-Westfalen<ref name=":2" />, av Nordfriesland Museum (Nissenhaus) i Husum<ref name=":2" />, av Dreiländermuseum (tidligere Museum am Burghof) i Lörrach<ref name=":2" />, av Kreisheimatmuseum Springe<ref name=":2" /> og Städtischen Kunstsammlungen i [[Hann. Münden|Hannoversch Münden]], Solingen og Weil am Rhein.<ref name=":2" />

20. oktober 1976 ble Freundeskreis Erwin Bowien e.V. grunnlagt i Deutschen Klingenmuseum i Solingen.<ref name=":2" />