Redigerer Erobringen av Gibraltar (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Ved starten på [[den spanske arvefølgekrigen]] var Portugal nominelt en alliert av [[Huset Bourbon|Bourbon]]: Frankrike under [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]] og Spania under barnebarnet hans, [[Filip V av Spania|Filip]] V. Selv om Portugal ikke var krigførende, var havnene stengt  for fiendene til Bourbon-maktene - hovedsakelig fartøy fra England og De forente Nederlanda. Men etter den engelsk-nederlandske seieren i [[Slaget ved Vigobukta|Vigobukta]] i 1702 ble [[Storalliansen (Augsburgligaen)|Storalliansen]] den dominerende marinemakten. De hadde nå mulighetene til å blokkere matforsyninger og handelen (særlig gull fra [[Brasil]]) til Portugal, og det var ikke vanskelig for de allierte diplomatene å få kong Peter II til å signere Methuentraktaten i mai 1703 og bli med i alliansen.<ref name="bromley418">Bromley: ''The New Cambridge Modern History VI: The Rise of Great Britain and Russia 1688–1725,'' 418</ref> Så snart Peter II hadde tatt et standpunkt i krigen, fikk de allierte tilgang til de portugisiske havnene, særlige havnen i [[Lisboa]]. Til gjengjeld fikk Peter II militær og finansiell støtte og territorialkrav i Spania. Han ba også de allierte om å sende den yngre sønnen til keiser [[Leopold I av Det tysk-romerske rike|Leopold I]], [[Karl VI av Det tysk-romerske rike|Karl]] – de alliertes Habsburg-kandidat til den [[Det spanske imperiet|spanske]] tronen - til Lisboa for å vise at de mente alvor med støtten sin.<ref name="bromley418"/> Karl, kjent som Karl III av Spania av støttespillerne sine, kom den unge pretendenten til Lisboa – via [[London]] – med flåten til [[George Rooke]] den 7. mars 1704, til stor jubel.<ref name="kamen33">Kamen: ''Philip V of Spain: The King who Reigned Twice,'' 33</ref>

Bortsett fra det mislykkede allierte [[Slaget ved Cádiz i 1702|forsøket på å ta Cádiz]] i 1702, og det påfølgende angrepet på den spanske sølvflåten i Vigobukta, hadde krigen så langt vært begrenset til [[Nederlandene]] og [[Italia]]. Da Portugal endret troskap, flyttet krigen seg mot Spania. I mai 1704 fikk hoffet i Lisboa mendlinger om at franske og spanske soldater hadde krysset grensen til Portugal. Denne arméen på om lag 26&nbsp;000 mann under Filip V og Hertugen av Berwick vant flere seire ved grensen: Salvaterra falt den 8. mai, Penha Garcia den 11. mai, Filip V overvåket personlige fallet til Castelo Branco den 23. mai, og T'Serclaes erobret [[Portalegre|Portalegre]] den 8. juni.<ref>Lynn: ''The Wars of Louis XIV: 1667–1714,'' 295–96</ref> Men med mangel på forsyninger gjorde den kommende sommervarmen det umulig å fortsette felttoget, og Filip V reiste tilbake til [[Madrid]] den 16. juli til en heltemottakelse. Varmen påvirket derimot ikke krigen til sjøs, hvor de allierte var sterkest.<ref>Kamen: ''Philip V of Spain: The King who Reigned Twice,'' 38</ref>