Redigerer Erna Solbergs regjering (avsnitt)

== Bakgrunn og regjeringsdannelse ==
=== Stortingsvalget 2013 ===
{{utdypende|Stortingsvalget 2013}}
Regjeringen tiltrådte som følge av den borgerlige valgseieren ved [[stortingsvalget 2013]]. [[Høyre]], [[Fremskrittspartiet]], [[Kristelig Folkeparti]] og [[Venstre]] fikk 96 mandater mot de rødgrønne partienes 72 ([[Arbeiderpartiet]], [[Senterpartiet]], [[Sosialistisk Venstreparti]]). Sammen med [[Miljøpartiet De Grønne]], som ble representert på Stortinget for første gang, fikk den rødgrønne blokken 73 mandater.
[[Fil:31.08.2013. Erna Solberg I Bergen.jpg|thumb|Erna Solberg under valgkampen i Bergen den 31. august 2013.{{byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Den rød-grønne regjeringen går av (10308307613).jpg|thumb|[[Jens Stoltenberg]]s [[Jens Stoltenbergs andre regjering|rød-grønne regjering]] går av.{{byline|Senterpartiet}}]]

Et så stort flertall har ingen av blokkene hatt etter andre verdenskrig. Arbeiderpartiet gjorde sitt nest dårligste stortingsvalg siden [[stortingsvalget 1924]]. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjorde begge sine dårligste stortingsvalg noensinne. Høyre ble valgets vinner med en fremgang på 18 mandater. Høyre fikk 48 mandater, mens Fremskrittspartiet fikk 29 mandater på [[Stortinget]]. Dette ga totalt 77 mandater. For å få det nødvendige flertall på 85 mandater, kunne de velge mellom støtte fra Kristelig Folkepartis 10 mandater eller Venstres 9 mandater.

De fire partiene bestemte seg likevel for å samarbeide.

=== Samarbeidsavtale ===
[[Fil:Vestfjorden nattlys.JPG|thumb|Regjeringen stanset utredningen av oljeboring i [[Lofoten]], [[Senja]] og [[Vesterålen]] frem til 2017. Bildet er fra [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]] i Lofoten.{{byline|Foto: Finnrind|Juni 2008}}]]
De fire partiene innledet sonderinger om et regjeringssamarbeid 16. september.<ref>NTB: [http://www.smp.no/nyheter/article8286331.ece Sonderingene om ny regjering er i gang], Sunnmørsposten, 16. september 2013</ref> 30. september undertegnet de en samarbeidsavtale,<ref name="DB301113">Bjørn S. Kristiansen, Anne Marte Blindheim og Cornelia Kristiansen: [http://www.dagbladet.no/2013/09/30/nyheter/samfunn/politikk/valg13/29536351/ - Nå starter Høyre og Frp reelle forhandlinger], Dagbladet, 30. september 2013</ref><ref name="AP_301113">Martin Aasen Wright:  [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Her-er-avtalen-mellom-de-borgerlige-partiene-7325495.html#.UknUzj04Wh0 Her er avtalen mellom de borgerlige partiene], Aftenposten, 30. september 2013</ref> som innebar en mindretallsregjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti.<ref name="DB301113"/> 

Samarbeidsavtalen ga Venstre gjennomslag for stans i en konsekvensutredning for oljeboring i [[Lofoten]], [[Vesterålen]] og [[Senja]] i perioden 2013&ndash;2017,<ref name="AP_301113"/> og økt avkastning fra miljøteknologifondet. KrF fikk gjennomslag for at kristendom igjen skulle bli mer fremtredende i grunnskolefaget «religion, livssyn og etikk» (RLE), som skiftet navn til «[[kristendom, religion, livssyn og etikk]]» (KRLE), og at alkoholpolitikken i hovedsak skal stå fast.<ref name="AP_301113"/> Venstre og KrF fikk også gjennom et amnesti for asylbarn, mens FrP fikk gjennomslag for innstramning i innvandringspolitikken.<ref name="AP_301113"/> Videre fikk FrP gjennomslag for lovfestede rettigheter til heldøgns pleie og omsorg i eldreomsorgen, betydelig satsing på veibygging utover rammene i [[Nasjonal transportplan]] og fjerning av [[arveavgift]]en.<ref name="AP_301113"/>

[[Handlingsregelen]] ble beholdt, [[fedrekvote]]n ble satt til 10 uker, og det ble gjennomføres en [[kommunereformen i Norge|kommunereform]] og [[Regionreformen i Norge|regionreform]], hvor nødvendige vedtak blir fattet i perioden.<ref name="AP_301113"/> Fradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner ble styrket, mens byråkratiet overfor frivillige organisasjoner ble redusert.<ref name="AP_301113"/> Engangsstønaden ble økt og det ble innført et skattefradrag for [[ENØK]]-investeringer i hjemmet.<ref name="AP_301113"/> Minstefradraget på lønnsinntekt ble hevet. Privat eierskap og sparing ble styrket gjennom redusert [[formuesskatt]] og arveavgift, og bedre fradragsordninger for boligsparing, [[Pensjonssparing med skattefordel|pensjonssparing]] og medeierskap.<ref name="AP_301113"/> Det ble gjennomført et lærerløft i skolen, grunnbemanningen i politiet ble økt og kampen mot svart arbeid ble forsterket.<ref name="AP_301113"/> Behandlingstilbudet ble styrket for rusmiddelavhengige og i psykiatrien.<ref name="AP_301113"/>

=== Regjeringsplattformen til Høyre og Fremskrittspartiet===
{{utdypende|Sundvolden-plattformen}}
Høyre og Fremskrittspartiet innledet regjeringsforhandlingene 1. oktober på [[Sundvolden Hotel]] i Buskerud.<ref>Anne Marte Blindheim, Geir Barstein: [http://www.dagbladet.no/2013/10/01/nyheter/valg13/frp/hoyre/29556297/ - Det blir tøffe tak. Høyre og Frp har startet regjeringsforhandlingene], Dagbladet, 1. oktober 2013</ref> Erna Solberg og [[Siv Jensen]] presenterte en [[regjeringsplattform]] samme sted den 7. oktober 2013.<ref>Mats Bleikelia, Fredrik Hager-Thoresen: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/De-viktigste-kursendringene-med-Solberg-regjeringen-7332408.html#.UlMwlT04Wh0 De viktigste kursendringene med Solberg-regjeringen], Aftenposten, 7. oktober 2013</ref><ref name="Plattform">[http://www.frp.no/nor/content/download/39539/287689/file/plattform.pdf Politisk plattform for Høyre og Frp] {{Wayback|url=http://www.frp.no/nor/content/download/39539/287689/file/plattform.pdf |date=20131015163310 }}</ref>

Regjeringsplattformen til Høyre og FrP bygde på et [[liberalisme|liberalistisk]] og [[konservatisme|konservativt]] verdigrunnlag med vekt på ''«frihet og tillit til enkeltmennesket, familien, gründeren, lokalsamfunnet og frivilligheten»'', på ''«rettsstatens og demokratiets prinsipper, og den kristne og humanistiske kulturarv»'' og på behovet for å ''«skape større rom for private, lokale og frivillige initiativ»''.<ref name="Plattform"/> Videre at ''«alle mennesker har universelle rettigheter uavhengig av hvor i verden de bor, slik som ytringsfrihet, trosfrihet og beskyttelse av privat eiendomsrett. Regjeringen vil arbeide for å spre kunnskap om menneskerettigheter og bekjempe vold og undertrykking, for eksempel kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, menneskehandel og seksuelt misbruk av barn.»''<ref name="Plattform"/> Deretter ble det utredet satsingsområder som konkurransekraft for næringslivet, «en enklere hverdag for folk flest» med redusert byråkrati, mindre politisk styring og større vekt på frivillighet, satsing på skole, veibygging, politi, et velferdsløft for eldre og syke, et sterkere sosialt sikkerhetsnett og et levende lokaldemokrati.<ref name="Plattform"/>

===Tiltredelsen===
[[Jens Stoltenbergs andre regjering]] søkte avskjed 14. oktober 2013 og fungerte som [[forretningsministerium]] frem til Solbergs regjering tok over.<ref name="NTB_141013">NTB: [http://www.aftenbladet.no/nyheter/innenriks/Erna-fikk-regjeringsoppdraget-3272525.html «Erna fikk regjeringsoppdraget»]{{Død lenke|dato=desember 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Aftenbladet'', 14. oktober 2013.</ref><ref name="NTB_100913">[[NTB]] (10. september 2013): [http://www.aftenbladet.no/nyheter/politikk/Stoltenberg-blir-parlamentarisk-leder-3250011.html Stoltenberg blir parlamentarisk leder] {{Wayback|url=http://www.aftenbladet.no/nyheter/politikk/Stoltenberg-blir-parlamentarisk-leder-3250011.html |date=20131004230009 }}. ''[[Stavanger Aftenblad]]''.</ref> Erna Solbergs regjering tiltrådte 16. oktober 2013 klokka 12, som en mindretallsregjering med 11 statsråder fra Høyre og 7 fra Fremskrittspartiet.<ref name="VG_011013">Øyvind Gustavsen, Bjørn-Martin Nordby, Fredrik Svendsen, Tim Peters, Maria Mikkelsen, Ingrid Hvidsten, Helge Mikalsen: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/her-har-solberg-regjeringen-vaert-hos-kongen-for-foerste-gang/a/10144501/ Her har Solberg-regjeringen vært hos Kongen for første gang], VG, 1. oktober 2013</ref>

Erna Solberg ble landets andre kvinnelige statsminister, etter [[Gro Harlem Brundtland]] (Ap) som innehadde embedet tre ganger fra 1981 til 1996. Hun ble også den første statsministeren fra [[Bergen]], siden [[Johan L. Mowinckel]]s (V) avgang i 1935.<ref name="VG_011013"/>

Fremskrittspartiet kom i regjering for første gang i partiets 40 år lange historie.<ref name="VG_011013"/>

17 statsråder var medlem i [[Den norske kirke]], mens samferdselsministeren ikke tilhørte noe trossamfunn.<ref name="Vartland">Brita Skogly Kraglund og Jan Arild Holbek: (død lenke) [http://www.vl.no/2.616/full-oppslutning-om-folkekirken-i-regjeringen-1.57909 Full oppslutning om folkekirken i regjeringen. Den nye regjeringen har ingen medlemmer som tilhører andre tros- eller livssynssamfunn enn Den norske kirke], [[Vårt Land]], 30. oktober 2013</ref> Den ble således den mest kompakte folkekirkelige regjering siden 1960-årene.<ref name="Vartland"/>

===Stortingsvalget 2017===
{{utdypende|Stortingsvalget 2017}}
[[Stortingsvalget 2017]] ble avholdt 11. september 2017.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/valgdagen-blir-11.-september-2017/id2485486/ Valgdagen blir 11. september 2017]</ref> Det ga de fire partiene et fornyet parlamentarisk flertall på 88 mandater, mot den rødgrønne blokkens 81 mandater (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og [[Rødt]]).

Høyre gikk tilbake med 3 mandater og fikk 45 mandater, mens Fremskrittspartiet fikk 27 mandater (tilbake 2). Venstre og Kristelig Folkeparti fikk begge 8 mandater, og gikk tilbake med henholdsvis 2 mandater og 1 mandat. Regjeringen kunne nå ikke velge mellom Kristelig Folkeparti eller Venstre som støtteparti &ndash; noe de ''teoretisk kunne gjøre'' etter stortingsvalget i 2013, men var avhengig av alle fire partier.

=== Utvidelse med Venstre ===
{{utdypende|Jeløya-plattformen}}
9. desember 2017 besluttet Venstres landsstyre å gå i forhandlinger med regjeringen, med sikte på regjeringsmakt.<ref>Arnhild Aass Kristiansen og Karen Setten: [https://www.dagbladet.no/nyheter/venstre-gar-i-regjeringsforhandlinger-med-hoyre-og-frp/69008878 Venstre går i regjeringsforhandlinger med Høyre og Frp], Dagbladet, 9. desember 2017</ref> Venstre startet forhandlinger om regjeringssamarbeid 2. januar 2018 på [[Jeløya]] i [[Moss|Moss kommune]] i [[Østfold]].<ref>Hallvard Norum: [https://www.nrk.no/norge/her-kan-regjeringsforhandlingene-bli-toffe-1.13847755 Disse sakene kan gi tøffe regjeringsforhandlinger], NRK, 2. januar 2018</ref> 14. januar 2018 ble de tre partiene enige om en ny regjeringsplattform,<ref>[https://www.nrk.no/norge/erna-solberg_-her-er-plattformen-til-den-blagronne-regjeringen-1.13866045]</ref> som også gikk under navnet «Jeløyaerklæringen». 17. januar 2018 ble regjeringen utvidet med Venstre.

I Innledningen til regjeringsplattformen, heter det: ''«Målet for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er at folk skal få leve frie og selvstendige liv. Regjeringen har en sterk tro på at mennesker som blir gitt tillit også tar ansvar. Regjeringen vil slippe fri og støtte opp om skaperkraften i det enkelte menneske og i fellesskapene som dannes på arbeidsplassen, i familier og i frivillige organisasjoner. Et godt samfunn bygges nedenfra. Regjeringen vil spre makt og gi enkeltmennesker, familier og lokalsamfunn mulighet til å styre sin egen hverdag, og til å forme sin egen fremtid. Muligheter for alle og friheten til å leve egne liv sikres bare gjennom et rettferdig og bærekraftig velferdssamfunn hvor evner og innsats teller mer enn bakgrunn og opprinnelse. Et fritt samfunn oppstår ikke av seg selv. Vi er avhengige av fungerende fellesskap, felles verdier og institusjoner som rettssikkerhet, personvern, ytringsfrihet, tillit, frie medier, markedsøkonomi, eiendomsrett og frivillighet. Regjeringen vil stå opp for disse verdiene og institusjonene som bærer samfunnet vårt.»''

=== Utvidelse med Kristelig Folkeparti og ny regjeringsplattform=== 
{{se også|Granavolden-plattformen}}
22. september 2018 foretok landsmøtet i [[Kristelig Folkepartis Ungdom]] (KrFU) et vedtak om at Kristelig Folkeparti burde søke regjeringssamarbeid sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, og gå inn i Erna Solbergs regjering.<ref>Torunn Grymer, Kristine Hirsti, Maria Knoph Vigsnæs: [https://www.nrk.no/norge/krfu-landsmotet-mener-krf-bor-ga-inn-i-regjering-med-hoyre_-venstre-og-frp-1.14218907 KrFU-landsmøtet mener KrF bør gå inn i regjering med Høyre, Venstre og Frp], nrk.no, 22. september 2018</ref><ref>Cato Husabø Fossen, Lisbeth Skei: [https://www.nrk.no/norge/kraftige-reaksjoner-pa-solberg-besok-rett-for-skjebnevalg_-_-ren-lobbyvirksomhet-1.14216337 Kraftige reaksjoner på Solberg-besøk rett før skjebnevalg: – Ren lobbyvirksomhet], nrk.no, 21. september 2018</ref> Vedtaket ble støttet av KrFU-leder [[Martine Tønnessen]].<ref>Katrin Hellesnes, Sverre Holm-Nilsen, Bjørn Myklebust, Espen Alnes: [https://www.nrk.no/norge/krfu-lederen-vil-ha-krf-inn-i-regjering-1.14216656 KrFU-lederen vil ha KrF inn i regjering], nrk.no, 21. september 2018</ref> Under et ekstraordinært landsmøte på [[Gardermoen]] den 2. november 2018 vedtok Kristelig Folkeparti med 98 mot 90 stemmer (2 blanke stemmer) å starte forhandlinger med Solbergregjeringen med sikte på et regjeringssamarbeid.<ref>[https://www.nrk.no/?r=refresh KrF vil inn i regjering – nå velger de side], nrk.no, 2. november 2018</ref> 20. november 2018 ble partiet enige med regjeringspartiene om Statsbudsjettet for 2019.<ref>[https://www.nrk.no/norge/frps-stortingsgruppe-ikke-fornoyd-med-budsjettskisse_-_-folk-er-sure.-pa-ganske-mye_-egentlig-1.14303381 Frps stortingsgruppe ikke fornøyd med budsjettskisse: – Folk er sure. På ganske mye, egentlig], nrk.no, 20. november 2018</ref>

22. november 2018 ble det klart at partiet ikke støttet et mistillitsforslag mot regjeringen i objektsikringssaken.<ref>David Vojislav Krekling, Cato Husabø Fossen, Hedvig Bjørgum: [https://www.nrk.no/norge/krf-redder-regjeringen_-dropper-mistillit-mot-erna-i-objektsikring-saken-1.14306359 KrF redder regjeringen: Dropper mistillit mot Erna i objektsikring-saken], nrk.no, 22. november 2018</ref> 5. desember 2018 fattet Stortinget et [[daddelvedtak]] mot regjeringen i objektsikringssaken. Et mistillitsforslag mot regjeringen ble støttet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, men fikk ikke flertall. Det ble nedstemt av regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og én representant fra Arbeiderpartiet.<ref>[https://www.nrk.no/norge/stortinget-vedtar-sterk-kritikk-mot-regjeringen-om-objektsikring-1.14325806 Stortinget vedtok kritikk av regjeringen]. nrk.no, 5. desember 2018</ref>

Sonderingene med regjeringspartiene startet 22. november 2018.<ref>Pedja Kalajdzic, Ingrid Kjelland-Mørdre: [https://www.nrk.no/norge/regjeringen-og-krf-har-startet-sonderinger-1.14306892 Regjeringen og KrF har startet sonderinger]. nrk.no, 22. november 2018</ref> 18. desember 2018 vedtok partiene å starte forhandlinger.<ref>Camilla Wernersen og Knut Magnus Berge: [https://www.nrk.no/norge/krf-gar-inn-for-regjeringsforhandlinger-1.14347913 Ropstad: – KrF går ikke inn i regjering for enhver pris], nrk.no, 18. desember 2018</ref> Forhandlingene startet 2. januar 2019 på Granavolden Gjæstgiveri på [[Hadeland]] i [[Gran (kommune)|Gran kommune]] i [[Oppland]].<ref>Oda Ruggesæter Ertesvåg, Siv Sandvik: [https://www.nrk.no/norge/regjeringsforhandlingene-starter-i-ettermiddag-1.14362986 Ropstad: – Vi går ikke i regjering for enhver pris], nrk.no, 2. januar 2019</ref> 17. januar 2019 la de fire partiene frem en regjeringsplattform,<ref>Siv Sandvik: [https://www.nrk.no/norge/her-star-slagene-om-hjertesakene-1.14384897 Her står slagene om hjertesakene], nrk.no, 17. januar 2019</ref> som samme dag ble godkjent av landsstyrene i alle fire partier.

Den nye firepartiregjeringen ble utnevnt 22. januar 2019. Dette ble den første borgerlige flertallsregjeringen siden 1985.

=== FrP forlater regjeringen ===
Den 20. januar 2020 avholdt FrP en pressekonferanse der partileder Siv Jensen informerte om at partiet ville gå ut av regjeringen. Det var saken med [[Erna Solbergs regjering#Henting av en IS-kvinne og hennes barn|hentingen av en IS-kvinne og hennes barn]] som hadde fått «begeret til å flyte over» ifølge Jensen.<ref name=":0" /> «Jeg tok FrP inn i regjeringen. Nå tar jeg FrP ut av regjeringen», sa Jensen. Hun sa at partiet hadde fått gjennom mange saker i sin regjeringsdeltakelse. Hun fremhevet håndteringen av migrasjonskrisen, oljeprisfallet, en strammere innvandringspolitikk og [[Erna Solbergs regjering#Satsing på samferdsel og mindre bompenger|satsingen på samferdsel]]. Jensen viste også til regjeringen etter hennes syn var blitt gråere og mer konturløs, og at FrP ikke lenger fikk samme gjennomslag for sin politikk etter at Venstre og KrF kom med i regjeringen. FrP ville nå forholde seg til sitt eget program og ikke se seg bundet til Granavolden-plattformen. Partiet ville likevel støtte Erna Solberg som fortsatt statsminister.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/zGPlnq/disse-grunnene-oppgir-siv-jensen-for-hvorfor-hun-tar-frp-ut-av-regjering|utgiver=''Aftenposten''|tittel=Disse grunnene oppgir Siv Jensen for hvorfor hun tar Frp ut av regjering|dato=2020-1-20|besøksdato=2020-1-31}}</ref> I løpet av regjeringsperioden hadde Jensen vervet som finansminister uavbrutt, men det var mindre kontinuitet blant FrPs andre viktige politikkområde, justispolitikken: i alt fire FrP-politikere trakk seg som justisministre i perioden, og ansvaret for beredskaps- og innvandringssaker ble også hyppig flyttet mellom departementene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/Wbva5d|tittel=Fire justisministre fra Frp har måttet gå: – Det er en belastning for Frp|besøksdato=2020-10-23|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Fremskrittspartiets sju statsråder forlot regjeringen 24. januar 2020.

=== Sammensetning fordelt på partier ===
Ved opprettelsen bestod regjeringen av elleve statsråder fra Høyre og syv fra Fremskrittspartiet. 16. desember 2015 ble sammensetningen endret, og regjeringen bestod da av elleve statsråder fra Høyre og åtte fra Fremskrittspartiet. Dette skyldtes igjen utnevnelsen av en egen [[Norges EØS- og EU-minister|EØS- og EU-minister]], et embete som eksisterte frem til 17. januar 2018.

Både 20. desember 2016 og 20. oktober 2017 ble tre statsråder byttet ut, uten at fordelingen mellom partiene ble endret.

17. januar 2018 ble regjeringen utvidet med Venstre, og den fikk 10 statsråder fra Høyre, syv fra Fremskrittspartiet og tre fra Venstre.

I 2018 og 2019 var det flere utskiftninger av statsråder fra Fremskrittspartiet. Ingen av disse utskiftningene påvirket antall statsråder fordelt på de ulike partier.

Etter justisminister [[Sylvi Listhaug]]s avgang 20. mars 2018, ble fiskeriminister [[Per Sandberg]] utpekt som fungerende justisminister. 4. april 2018 ble [[Tor Mikkel Wara]] utnevnt til ny justisminister.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsministeren-varslar-utnemning-av-ny-justisminister/id2595936/ Statsministeren varslar utnemning av ny justisminister], regjeringen.no, pressemelding Nr: 34/18, 4. april 2018</ref> Etter [[Per Sandberg#Avgang|Per Sandbergs avgang]] som fiskeriminister 13. august 2018, ble [[Harald Tom Nesvik]] utnevnt til ny fiskeriminister. 31. august 2018 gikk olje- og energiminister [[Terje Søviknes]] og samferdselsminister [[Ketil Solvik-Olsen]] av. Ny olje- og energiminister ble [[Kjell-Børge Freiberg]]. Landbruksminister [[Jon Georg Dale]] ble ny samferdselsminister, mens [[Bård Hoksrud]] ble ny landbruksminister. Den 18. desember 2019 gikk Kjell-Børge Freiberg av som olje- og energiminister, og ble erstattet av Sylvi Listhaug. Listhaug på sin side gikk av som helse- og omsorgsminister og ble erstattet av [[Terje Søviknes]].

Den 24. januar 2020 gikk Fremskrittspartiet ut av regjeringen, og Solbergregjeringen bestod deretter av tolv statsråder fra Høyre, fire fra Venstre og fire fra Kristelig Folkeparti. Den 20. september 2021 gikk barne- og familiemister [[Kjell Ingolf Ropstad]] ut av regjeringen, han ble erstattet av [[Olaug Bollestad]] som også er landbruks- og matminister. Antall regjeringsmedlemmer er dermed 19 inkludert statsministeren, og fordelingen er tolv regjeringsmedlemmer fra Høyre, fire fra Venstre og tre fra Kristelig Folkeparti.

=== Endringer i departementsstrukturen ===
Fra 1. januar 2014 ble det gjort en rekke endringer i departementsstrukturen. Det er ikke uvanlig med slike endringer ved et regjeringsskifte, men det normale er at omorganiseringene skjer først ved påfølgende årsskifte, noe som i hovedsak skyldes at en vil unngå omfattende budsjettflyttinger. Imidlertid kan en regjering beslutte at statsrådenes politiske ansvar allerede fra starten skal følge den planlagte nyordningen, noe som også skjedde ved dette skiftet.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/pressesenter/pressemeldinger/2013/ansvarsfordelingen-i-erna-solbergs-regje.html Ansvarsfordelingen i Erna Solbergs regjering]</ref>

Fra regjeringsskiftet og ut 2013 var derfor det politiske ansvaret omfordelt på denne måten: 
* Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet hadde ingen egen statsråd. Fagfeltene var fordelt slik:
:* Kommunal- og regionalministeren bestyrte Arbeidsgiverpolitisk avdeling, Avdeling for bygg, sikkerhet og tjenester, Statsforvaltningsavdelingen, Avdeling for IKT og fornying (med unntak av oppgaver knyttet til koordinering av bredbåndspolitikken), Same- og minoritetspolitisk avdeling, Administrasjonsavdelingen og Kommunikasjonsenheten.
:* Bredbåndpolitikken ble ivaretatt av samferdselsministeren.
:* Kirkesakene ble styrt av kulturministeren.
:* Nærings- og handelsdepartementet fikk ansvaret for Konkurransepolitisk avdeling.
* Kommunal- og regionalministeren fikk også ansvaret for Planavdelingen i Miljøverndepartementet.
* Fiskeri- og kystministeren hadde bare ansvaret for  Fiskeri- og havbruksavdelingen, Sjømatavdelingen og Kommunikasjonsenheten i «sitt» departement. Kyst- og miljøavdelingen ble ivaretatt av samferdselsministeren, mens Avdeling for forskning, styring og administrasjon ble styrt av nærings- og handelsministeren.
* Selskapslovgivningen ble overført fra Justis- og beredskapsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.
* Vidar Helgesen, med posisjon som statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU, fikk også ansvaret for tilsvarende arbeidsoppgaver i Utenriksdepartementet.  
* Miljøvernministeren mistet altså ansvaret for departementets planavdeling, men overtok ansvaret for klima- og skogsatsingen i Utenriksdepartementet (og Norad). Hun skulle også forvalte statens kjøp av klimakvoter (tidligere i Finansdepartementet).

Fra 1. januar 2014 ble de foreløpige endringene permanente, og det ble gjort følgende forandringer i departementsstrukturen:<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/pressesenter/pressemeldinger/2013/endringer-i-departementsstrukturen.html?id=742964 «Endringer i departementsstrukturen»], pressemelding fra Statsministerens kontor 16. oktober 2013; besøkt 17. oktober 2013.</ref> 

* Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ble lagt ned, og det utvidede Kommunaldepartementet fikk navnet [[Kommunal- og moderniseringsdepartementet]].
* Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet ble slått sammen til [[Nærings- og fiskeridepartementet]] med to statsråder.
* Miljøverndepartementet endret navn til [[Klima- og miljødepartementet]].
* Arbeidsdepartementet skiftet navn til [[Arbeids- og sosialdepartementet]].

I regjeringserklæringen fikk Thorhild Widvey tittelen ''kultur- og kirkeminister''. Kulturministerens tittel ble likevel ikke endret, ettersom det kunne tolkes som prioritering av  trossamfunn.<ref>{{kilde www |url=http://www.vl.no/samfunn/historisk-farvel-til-kirkeminister/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-02-05 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131109010322/http://www.vl.no/samfunn/historisk-farvel-til-kirkeminister/ |arkivdato=2013-11-09 }}</ref>

Elisabeth Aspaker var Norges representant i [[Nordisk ministerråd]], med ansvar for samordningen av nordiske samarbeidsspørsmål.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rornorge.no/artikler/2015/endringer-i-regjeringen/|tittel=Endringer i regjeringen|besøksdato=2022-03-07|språk=no|verk=www.rornorge.no}}</ref>