Redigerer Erling Skjalgsson (avsnitt)

== Bakgrunn ==
=== Familie ===
[[Fil:Peter-nicolai-arbo-skjalgsson.jpg|thumb|260 px|«Erling Skjalgssons død»<br /> Illustrasjon av [[Peter Nicolai Arbo]] (1831–1892)]]
Erlings familiebakgrunn er lite kjent. Morens navn er ukjent. 

[[Theodoricus monachus|Theodoricus]] skrev omkring 1180 på [[latin]]: ''Erlingum videlicet filium Scialgs de Sola''. Det kan oversettes som «Erling, sønn til Skjalg av Sola», eller som «Erling Skjalgsson av Sola». «de Sola» har blitt oversatt med «fra Sola», men her er det trolig mest rett å oversette det med «av Sola» slik de norrøne kildene gjør.<ref>[[Egil Kraggerud]]: ''Theodoricus'', Novus forlag, 2018, side 40 - ''Erlingi, filio Scialgs''</ref><ref>[[Arne Kvitrud]]: «Stavanger i vikingtiden», ''Lokalhistorisk årbok for Rogaland'', 2020.</ref> 

På 1230-tallet kalte Snorre faren for Torolv Skjalg.<ref>''Heimskringla'', Soga om Olav Tryggvason, kapittel 54.</ref> Ordet ''skjalg'' kan bety «skjeløyd».<ref> ''Heimskringla'' har også opplysninger om slekten til Torolf Skjalg, men det er ikke andre kilder som bekrefter det.</ref> Det kan være at Snorre forsettlig ga feil opplysninger for å koble den norske kongefamilien til den danske [[Skjoldungætten]].

Erling kan ha vært gift to ganger.<ref>Krag, Claus. (2009, 13. februar). [https://nbl.snl.no/Erling_Skjalgsson Erling Skjalgsson]. I [[Norsk biografisk leksikon]]. Hentet 16. februar 2017.</ref> Han hadde trolig datteren Ragnhild og kanskje også flere av de andre barna, i første ekteskap.{{Trenger referanse}} Hvem som var Ragnhilds mor, forteller ikke kildene noe om. 

Erling giftet seg etter 995 med [[Astrid Tryggvesdatter|Astrid]], søster til Olav Tryggvason.<ref>Theodoricus monachus: ''Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium'' ([[Historien om de gamle norske kongene]]) kapittel 13 og ''Heimskringla, Soga om Olav Trygvasson'', kapittel 56-58.</ref> Kildene opplyser ikke hvem som var mor til Astrid, om hun var Olavs hel- eller halvsøster.

''[[Fagrskinna]]'' forteller at Erling hadde sønner, men oppgir ikke navnene. Snorre mente at Erling og Astrid hadde seks barn.<ref>''Heimskringla'', Olav den helliges saga, kapittel 22.</ref> Barnas fødselsår er ukjent. Barna omtalt i ''Heimskringla'' : [[Aslak Erlingsson]] som kan ha vært gift med [[ladejarl]]en [[Svein Håkonsson]]s datter Sigrid,{{tr}} men iallfall ikke hennes søster [[Gunhild (svensk dronning)|Gunhild Sveinsdatter]] som ble gift med svenskekongen [[Anund Jakob]], [[Skjalg Erlingsson]], Sigurd Erlingsson, Lodin Erlingsson, Tore Erlingsson, Gjertrud Erlingsdatter og Ragnhild Erlingsdatter gift med Torgeir eller [[Torberg Arneson]].  

Erling var blant annet morbror til [[Asbjørn Selsbane]].<ref>''Heimskringla'', Olav den helliges saga, kapittel 117.</ref> 

Erlings datter Ragnhild fikk datteren [[Tora Torbergsdatter]] som var [[Harald Hardråde]]s [[frille]] og ble mor til [[Olav Kyrre]]. Slik nedstammet de senere norske kongene fra Erling Skjalgsson.<ref>Claus Krag: [http://nbl.snl.no/Erling_Skjalgsson «Erling Skjalgsson»]. (2011-10-09) i ''Store norske leksikon''.</ref>

Et senere tillegg til ''Fagrskinna'' (''Arnmødlingatal'') og ''Tåtten om Eindride og Erling'' gir noen tilleggsopplysninger om Erling Skjalgssons familie som avviker fra eldre kilder, men de blir ikke regnet som pålitelige.<ref>[http://www.septentrionalia.net/etexts/fagrskinna.pdf ''Fagrskinna] (PDF), Finnur Jonsons utgave, side 389.</ref><ref>''Arnmødlingatal'' regnes ikke som helt pålitelig i forhold til Erling Skjalgssons familie: Den forteller at Erling var gift med Astrid Trygvesdatter. Andre kilder forteller bare at hun het Astrid og var søster til Olav Tryggvasson. Den forteller videre at Torberg Arnesson kone het Astrid, som ikke samsvarer med andre kilder. Den introduserer en datter (eller stedatter) til Erling Skjalgsson som het Gjertrud, og var gift med Arne Arnesson. Hun er ikke omtalt i 1100- eller 1200-tallskilder – jamfør [http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/174595-erling-skjalgssons-doetre/page__p__1489945__hl__skjalgsson__fromsearch__1#entry1489945 «Erling Skjalgssons døtre»], Arkivverket Forum</ref><ref>''Tåtten om Eidride og Erling'' omsett fra norrønt av Jan Ragnar Hagland, Stavanger, 1998, side 23. [[Halvdan Koht]] avviste tåtten som uhistorisk (Hagland, 1998, side 18). [[Tått]]en er fra ''[[Flateybok]]'' og er skrevet mellom 1387 og 1394. Den forteller at Erling Skjalgsson var gift med Ingebjørg Trygvesdatter. Videre at Erlings datter Sigrid Erlingsdatter var gift med [[Einar Tambarskjelve]]s sønn Eindride Einarson. Sigrid er ukjent i eldre kilder.</ref>

=== Erlings bosted ===
Vi har ikke tilstrekkelig kilder til å slå fast nøyaktig hvor Erling bodde. 

Fagrskinna viser ikke til noen geografisk plassering, men om han var [[Olav Tryggvason]]s lendmann for Østlandet<ref>Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 128.</ref>
har han nok da bodd der. ''[[Ågrip]]'' omtaler Erling i Olav Haraldssons styringstid, som Erling av ([[norrønt]] ''á'') Sola,<ref>''Ågrip'', [https://archive.today/20120526220700/http://sagnanet.is/saganet/?MIval=/SinglePage&Manuscript=100203&Page=4187&language=english kapittel 23]</ref>
. ''[[Den legendariske saga om Olav den hellige|Den legendariske Olavssagaen]]'' omtaler ham som Erling av (norrønt ''af'') Sola.<ref>Den legendariske Olavssagen, [http://books.google.com/books?vid=OCLC05163436&id=u-F9Ami8McYC&printsec=titlepage#v=onepage&q&f=false kapittel 26].</ref>
[[Preposisjon]]sbruken kan vise til usikkerhet om han faktisk bodde på Sola, eller om han bare eide Sola - som en [[setegård]] eller [[hovedgård]].<ref>Arne Kvitrud: Stavanger i vikingtiden,  Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2020.</ref> 

De fleste viser til at Erling bodde på Sola, og gjerne en gård nær [[Sola Ruinkirke]]. Andre viser til at Erling Skalgsson trolig bodde i [[Stavanger]], kanskje på det som nå er [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]]. Grunnlaget for diskusjonen er blant annet teksten i [[Heimskringla]]<ref>Heimskringla, Harald Hardrådes saga, kapittel 41.</ref>
om at Aslak Erlingson bodde «øst på Sola». Noen mener at Sola kan ha vært et gammelt navn for hele Stavangerhalvøya, mens andre mener at Sola den gang var omtrent som i dag. Om Heimskringla her har noen historisk kildeverdi for en detaljerte stedsangivelse er også uvisst. [[Peder Claussøn Friis|Peder Clausson Friis]] (død [[1614]]) har i sin oversettelse av [[Heimskringla]], ved en anledning skrevet at Erling Skjalgsson var å treffe i «byen».<ref>de Fine, Bendix Christian. Stavanger amptes udførlige beskrivelse. Utgave ved Per Thorson, Stavanger, 1987, side 62 og 213. Manuset er fra 1745. Jamfør også Jens Amundsen: Det hellige vatnet, Dreyer bok, Stavanger, 1981, side 21.</ref>
Teksten på gammelnorsk er «''til bæjar''», som en kan oversette både med byen eller bøen (garden). Om han har ment at Erling bodde i Stavanger er uvisst.

Knytningen mot Stavanger blir en form for gjetting. Noen holder seg strengt til kildene og avviser koblingen mot Stavanger, mens andre knytter Erling til Stavanger ut fra et skjønn. Noen av de som har uttalt seg er:
* [[Johan B. Mikalson]] som i 1962 mente at Erling hadde en bygård i Stavanger.<ref>Mikalson, 1962</ref>
* [[Jan Hendrich Lexow]] som i 1992 mente at Erling bodde i Stavanger, mest trolig på [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]].<ref>Lexow, 1992, Rømcke, 1992 og Lexow, 1998</ref>
* [[Arnvid Lillehammer]] som i 1992 mente at Erling holdt til på Sola.<ref>Rømcke, 1992</ref>
* [[Torgrim Titlestad]] som i 1999 mente at Erling stiftet byen Stavanger.<ref>Titlestad, 1999</ref>
* [[Eldbjørg Haug]] mente i 2009 at Erling Skjalgsson hadde en kirke der [[Stavanger domkirke]] står nå.<ref>Haug, Eldbjørg, Fra Stavanger-kirkens tidligste historie, Historisk tidsskrift, 2009, side 463.</ref>
* [[Helge Sørheim]] mener i 2010 at Stavanger ikke kan kobles mot Erling Skjalgsson som bygrunnlegger.<ref>Sørheim, 2010, side 303.</ref>
* Jan Brendalsmo og [[Knut Paasche]] argumenterte i 2017 for at Erling Skjalgsson styrte sitt maktområde fra Stavanger.<ref>Jan  Brendalsmo og Knut Paasche: Stavanger – før det ble en by, Historisk Tidsskrift nr.2, 2017, side 123.</ref>
* [[Arne Kvitrud]] skrev i 2020 at historiefortellerne på slutten av 1100-tallet mente at Sola var Erlings gård, og ikke et område han hadde som embete og styrte.<ref>Arne Kvitrud: Stavanger i vikingtiden, Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2020, side 158f.</ref>